Historikk og konflikt

I dag har myndighetene bestemt at vi skal ha et kompromiss mellom store rovdyr i naturen og å bruke naturen til utmarksbeite for beitedyr. Situasjonen har derimot ikke alltid vært slik, og synet på store rovdyr i Norge har endret seg mye i løpet av de siste få hundre årene.

Rovdyr har lang historie i Norge

Rovdyrenes historikk i Norge begynner på sett og vis for mange tusen år siden da jordbruk og hold av husdyr ble utbredt i landet. For med husdyr på gårder gikk rovdyrenes rolle fra å være ettertraktede byttedyr til å bli fiender som prøvde å stjele husdyrene. Det var trolig tusenvis av hver av de fire store rovdyrene i norsk natur, og de kunne skape skikkelig mye trøbbel om de kom på besøk til en gård med husdyr.

"Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt"

Trolig var rovdyrene sett på som fiender i lang tid før vi har noen god dokumentasjon på det, og på mange måter kulminerte denne fiendeinnstillingen i 1845 da Stortinget vedtok «Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt». Denne loven la opp til en utrydningspolitikk hvor alle store rovdyr skulle fjernes fra norsk natur for å sørge for større bestander av jaktbart vilt som hønsefugl og hjortedyr.

Måten denne utryddelsespolitikken skulle gjennomføres på var gjennom skuddpremier. I første omgang var det skuddpremie på alle de fire store rovdyrene gaupe, ulv, jerv og bjørn, mens senere ble også rovfugler som kongeørn, havørn, hubro og hønsehauk lagt til på listen.

Skuddpremie i kombinasjon med bedre skytevåpen gjorde at politikken fungerte godt, og frem til første halvdel av 1900-tallet ble det årlig felt hundrevis av rovdyr i Norge. Rundt 1925 avtar årlige fellinger betydelig, men det har ikke noe med fredning eller endring i politikken å gjøre. Nei, dette har rett og slett å gjøre med at det nesten ikke er rovdyr i Norge lenger!

Fra utryddelse til fredning

Nå regnet man Norge som så godt som fritt for rovdyr, og bønder trengte ikke lenger å bekymre seg for tap av husdyr til rovvilt når de var på utmarksbeite. Nå kunne de til og med slippe sau og andre beitedyr på utmarksbeite uten å ha gjetere! Samtidig kunne hjorteviltbestandene vokse seg store slik at folk hadde mulighet til å dra på jakt for å skaffe mat.

I 1932 kommer den første fredningen av rovdyr, og da er det bjørnen som blir fredet når den lå i hi på vinteren. Man kunne fortsatt jakte på den resten av året, men det var likevel en viktig endring som markerte starten på en stor endring av rovdyrforvaltningen. På dette tidspunktet var det fortsatt så godt som ingen rovdyr i hele landet, men om ikke så lenge skal dette endre seg igjen.

Fjellreven var den første arten som fikk en skikkelig fredning allerede i 1930, men denne arten var jo selvsagt ikke spesielt truende for verken hjorteviltbestanden eller beitedyrnæringen.

Det var først på 1970-tallet at de store rovdyrene fikk skikkelig vern. I 1971 fikk ulven fredning, mens jerven og bjørnen fikk samme status bare to år senere i 1973. På dette tidspunktet fikk artene en totalfredning som gjorde det ulovlig å jakte på dem.

Gaupa ble ikke fredet før i 1981 da den fikk vern under yngletiden. Først i 1992 ble den totalfredet i hele Sør-Norge, mens den ble fredet i resten av landet i 1994 samtidig som det ble innført kvotejakt på den. Da kan den jaktes innenfor kvoten sin, men er ellers fredet. 

Nye konflikter og et kompromiss

Fredning av store rovdyr førte også til store konflikter, for nå hadde bønder og tamreinaktører lært seg å drive beitedyrsnæring uten store rovdyr. Det ble naturligvis en stor omveltning for disse, og i 2004 kom det første rovviltforliket. Dette forliket har prinsipp om at vi skal skille rovdyr fra beitedyr i tid og rom, noe som i praksis betyr egne områder hvor rovdyr er prioritert, mens beitedyr prioriteres i andre områder.

Nå forvaltes bestandene av store rovdyr via lisensfelling, og i gaupas tilfelle også kvotejakt. Myndighetene har nemlig satt helt konkrete mål for hvor stor bestand vi skal ha av de ulike rovdyrene, og forvaltningen skal jobbe mot å nå disse målene.

Hvert rovdyr har sin egen forvaltningssone hvor vi skal ha rovdyr, mens områder utenfor rovviltsonene skal være prioriterte beiteområder for husdyr. De store rovdyrene er fortsatt fredet, men kan likevel felles dersom det blir for mange, eller om de etablerer seg utenfor disse forvaltningsområdene. Du kan lese mer om dagens rovdyrforvaltning ved å klikke her.

Skrevet av Nicklas Iversen.