Fjellrev

Fjellreven kommer i to fargevarianter. “Hvitrev” og “blårev”. Den hvite fjellreven blir gråbrun med gulhvit buk om sommeren, mens den mørke “blåreven” er mørk året rundt. Den hvite varianten er vanligst i Norge. Der fjellreven lever langs kysten er blåreven vanligere. Årsaker til dette er nok at den ene kamuflasjen fungerer bedre det ene stedet enn den andre. 

Fjellreven er veldig god på å holde varmen. Fjellrevens vinterpels er veldig tykk og varm, og har mye ull i seg.  I beina har fjellreven blodårer som ligger tett. Dette gjør at det varme blodet som strømmer ut mot labbene varmer opp det kalde blodet som er på vei inn mot kroppen. I tillegg har fjellreven korte ben, ører og hale – alt for å ikke ha kroppsdeler som er utsatt for kulden. En fjellrev holder så godt på varmen at den ikke lar seg påvirke selv om det er ned mot 40 minusgrader! 

Fjellreven danner par som kan holde sammen hele livet. Paret har et revir, som de forsvarer mot andre fjellrever. Hvor stort dette reviret er varierer med hvor fjellreven bor, og hvor mye mat som er å finne. Fjellrevparet holder til i hiet sitt hele året. Et fjellrevhi er som regel gravd ut i grus- og sandrygger på fjellet. Hiet består av flere rom og ganger, og har flere utganger. På grunn av at området rundt hiet blir godt gjødslet av revemøkk og matrester, kan hiplassene se ut som rene oasene i det golde fjellandskapet. Et fjellrevhi kan brukes over flere år. 

Fjellrevene har sin parringstid  i mars-april. Valpene fødes etter 55 dager, altså i mai-juni. Fjellreven kan få mange unger i hvert kull. Dette er fordi det kan ta lang tid mellom hver gang de får unger. Fjellrev som har mye mat vil kunne få unger hvert år. 

Når fjellrev-valpene fødes har de tynn pels og er blinde.  Etter tre – fire uker vil valpene begynne å tumle utenfor hiet. Lek er viktig for å lære seg egenskaper til jakt  – og for å lære sosiale ferdigheter. Når de har blitt rundt åtte uker har de fått voksenfargene, og når de er rundt ti uker gamle begynner de unge fjellreven å ta lange turer bort fra hiet. Utpå høsten vil fjellrev-valpene vandre hjemmefra, og søke etter en make de kan slå seg ned med.  For å få kontakt med hverandre vil fjellreven rope. Kontaktropet til fjellreven høres slik ut: 

I økologisk forstand sier vi at vi har to typer fjellrev. Dette er fordi noen fjellrever lever langt opp i høyfjellet, mens andre fjellrever holder til i kystområder, som for eksempel langs kysten av Grønland og Svalbard. Siden de to ulike naturtypene har ulike økosystem, sier vi at vi har to ulike økotyper av fjellrev. 

Den ene økotypen kalles lemenøkotype, mens den andre kalles kystøkotype.  De to typene spiser litt ulike ting. Den som lever i fjellet (lemenøkotypen)  lever mest av lemen og smågnagere , mens kystøkotypen lever av rype, sjøfugl, egg, kadaver og diverse annen mat den finner langs kysten. 

Fjellreven er kjent for å hamstre og lagre mat når det er god tilgang, slik at den kan greie seg gjennom vanskelige tider. Den kan også greie seg uten mat flere uker av gangen – noe som er lurt når man bor i et røft landskap med varierende mattilgang.

Tilgangen på mat påvirker hvor mange unger fjellreven kan få, og hvor ofte den får dem. I fjellet er dette ekstra tydelig, da fjellreven får særskilt mange unger samtidig i år med spesielt mye lemen – såkalte lemenår. 

Fjellreven er det vi kaller en sirkumpolar art. Det betyr at den finnes rundt hele jorda (sirkum), i polar sone (polar). Fjellreven finnes altså i de fleste land i nord. 

Som tidligere nevnt finnes fjellreven i to typer områder, høyfjell og tundra – og kyst. Felles for begge områder er at de er forblåste og kalde.  

Fjellreven var vanlig i norske fjell over hele landet. Men i dag er det så få igjen, at de finnes spredt bare noen få steder i landet. 

På verdensbasis er fjellreven vanlig over hele den nordlige halvkulen. Her til lands er den plassert i kategorien “sterkt truet” på den norske rødlista.  I Norge har vi i underkant av 200 fjellrever, noe som er det høyeste på lang tid. 

Fjellreven ble nemlig nesten utryddet av oss mennesker, fordi vi ville ha pelsen dens. Da vi til slutt vernet fjellreven, var det nesten for sent. Det var bare noen få dyr som levde her og der. 

Etter at vi drepte nesten alle fjellrevene for den fine pelsen dens, har arten hatt problemer med å komme tilbake. Dette er det flere grunner til. 

En årsak er at fjellrevene er spredt og langt fra hverandre. Det er dermed vanskelig å finne en partner. Derfor har vi mennesker avlet på fjellrev, for å sette ut flere i naturen. 

En annen årsak er mangel på mat. Fjellreven finner lite restemat etter jerv og andre store rovdyr i fjellet, og derfor er den avhengig av gode år med mye lemen. Av grunner vi ikke er helt sikre på er det ikke like ofte lemenår som før. Siden fjellreven er avhengig av god tilgang på mat for å fostre opp ungene sine, byr fravær av lemenår på store problemer. For å hjelpe fjellreven har vi mennesker derfor satt ut egne fôringsstasjoner for fjellreven, hvor den kan finne mat selv om det er lite lemen i fjellet.

Andre viktige trusler mot fjellrev er effekter av klimaforandringer, samt at det har blitt mer rødrev i fjellet. Rødreven tar hiplasser fra fjellreven, konkurrerer om maten, og kan også drepe fjellrev. Mildere vintre gjør det lettere for rødreven – og dermed vanskeligere for fjellreven.  

De siste årene har det blitt litt flere fjellrev i fjellet, men fremtiden er usikker.