Mårhund

Mårhund er et dyr i hundefamilien som egentlig ikke hører til i Norge, men som likevel har blitt en del av faunaen vår.

Mårhundfakta

Latin: Nyctereutes procyonoides.
Familie: Hundefamilien. 
Lengde: 70 – 80 cm (inkludert hale). 
Vekt: 5 – 10 kg. 
Parringstid: Februar til april. 
Antall unger: Normalt 6 – 10. 
Levetid: Normalt 3 – 5 år. 

Mårhundspor

Mårhundsporet er som et typiske hundespor med 4 tær i en symmetrisk figur. Det er som oftest tydelig klomerker. Størrelsen på sporet er 4,0 til 5,5 cm, mens skrittlengden er kort på 40 til 60 cm. 

Mårhundens fysikk

Ved første øyekast tenker mange at mårhunden ser ut som en vaskebjørn, og det er faktisk ikke helt feil. Mårhunden har nemlig også hvit nese og et sort felt over øyne slik vaskebjørnen har, men har langt ifra like tydelig bandittmaske. 

Størrelsemessig er mårhunden omtrent på størrelse med en rødrev, men har mye kortere ben. Pelsen er halvlang, tett og myk. 

Ellers er det verdt å nevne at mårhunden er en veldig god svømmer, og liker å oppholde seg i tette kratt eller områder med veldig mye vegetasjon. Det er derfor ikke enkelt å få øye på den, og dette er noe av grunnen til at det er så mye usikkerhet rundt utbredelsen dens her i Norge. 

Den uønskede gjesten

Mårhund hører originalt til i Asia, men har også blitt sluppet i store deler av Russland. Dette har over tid ført til at den har vandret til både Finland, Sverige og til og med Norge, og i dag er det trolig en stabil bestand her i landet. 

Man regner mårhunden som en skikkelig problemart som er uønsket her i landet fordi den er veldig flink til å spise fugleegg, småvilt og alt annet den kommer over. Den har trolig en sterkt negativ påvirkning i områder hvor den slår seg ned, og myndigheten har derfor gått så langt som å tilby dusører for å observere eller skyte mårhunder. 

Til tross for at myndighetene vil kvitte seg med den bor den fortsatt her, og har blitt en del av norsk natur uansett om vi vil det eller ikke. 

Hva spiser mårhunden?

Mårhunden er en skikkelig glupsk art, og spiser det meste som får plass i munnen. Den spiser mest av kadavere etter andre døde dyr, men har også fugleegg, små pattedyr, amfibier, fugler, insekter, haredyr og til og med litt plantemateriale på menyen. 

Den foretrekker definitivt kjøtt, så plantemateriale spiser den kun om det ikke er noe annet tilgjengelig. 

Mårhunden har vist seg veldig flink til å spise fugleegg fra fugler som hekker på bakken, og i visse områder frykter myndighetene at mårhunden kan ødelegge hele hekkebestander av visse fuglearter. Selv noen få mårhunder kan være nok til å ødelegge skikkelig for en fuglebestand, så det er viktig å ha kontroll på hvor den er. 

Hvor bor mårhunden?

Mårhunden kan trolig trives i store deler av Norge, og foretrekker områder med delvis tilstedeværelse av våtmarksområder. Man finner den derfor ofte i skoger i nærheten av myrer, elvedaler, langs strandsoner og andre områder hvor det er vått og fuktig. Her er det enkelt å finne fugleegg, amfibier og små pattedyr som holder til i nærheten av vannet. 

Det er ingen som vet med sikkerhet nøyaktig hvor i Norge mårhunden faktisk finnes. Den har flere ganger blitt observert og skutt i områder helt nord i landet, men det mistenkes også at den kan holde til lenger sør. Det er derimot for få observasjoner av arten til at noen vet med sikkerhet helt hvor den holder til eller hvor mange det er av den. 

Mårhundens levevis

Unge mårhunder blir kjønnsmodne allerede i en alder fra 9 til 11 måneder gamle, og vil på dette tidspunktet gå ut i verden for å lete etter en partner. Når den først finner en partner gjør de som ulven og holder sammen for livet, og vil kunne få mange valper i løpet av deres 4 – 5 år lange liv. 

Hver februar til april vil hunnen kunne bli drektig, og omtrent to måneder etter befruktning føder hun rundt 6 – 10 unger, selv om det har vært registrert kull med hele 19 unger! Jo bedre tilgang mårfamilien har til mat, jo større blir kullene, og jo flere unger overlever. 

Begge foreldrene hjelper til med å passe på og oppdra ungene, men likevel vil omtrent halvparten av dem dø i løpet av de første levemånedene. Det er først etter fire til fem måneder at de klarer å overleve selv, og vil da forlate foreldrene for å begynne å se etter et eget område de kan bo i og forhåpentligvis finne seg en partner. 

Lær mer om mårhund

Det er mye god informasjon om mårhund, og vi kan anbefale følgende sider for videre lesing: 

Disse har også fungerte som kilder for vår informasjonsside om mårhund. 

Teksten er skrevet av Nicklas Iversen, naturveileder for Besøkssenter Rovdyr.