Mårhund

Ved første øyekast tenker mange at mårhunden ser ut som en vaskebjørn, og det er faktisk ikke helt feil. Mårhunden har nemlig også hvit nese og et sort felt over øyne slik vaskebjørnen har, men har langt ifra like tydelig bandittmaske. 

Størrelsemessig er mårhunden omtrent på størrelse med en rødrev, men har mye kortere ben. Pelsen er halvlang, tett og myk. 

Ellers er det verdt å nevne at mårhunden er en veldig god svømmer, og liker å oppholde seg i tette kratt eller områder med mye vegetasjon. Det er derfor ikke enkelt å få øye på den, og dette er noe av grunnen til at det er så mye usikkerhet rundt utbredelsen dens her i Norge. 

Mårhunden kommer opprinnelig fra Asia. På 1920-tallet ble arten satt ut i vestlige deler av Russland, Finland, Estland og Latvia. Siden har den spredt seg til flere land. I Norge har vi de siste 40 årene totalt 18 bekreftede observasjoner av mårhund. Arten er enda ikke etablert her til lands, men med varmere klima øker sjansen for at vi også i Norge vil få faste bestander av mårhund i fremtiden.

Man regner mårhunden som en problemart. Arten er uønsket her i landet fordi den er veldig flink til å spise fugleegg, småvilt og alt annet den kommer over. I tillegg er forskerne bekymret for at den fører med seg en parasitt kjent som “revens dvergbendelorm”. Denne parasitten kan smitte over til både kjæledyr og mennesker.

Mårhund antas å ha en sterk negativ påvirkning på økosystemer den etablerer seg i, og myndighetene har derfor gått så langt som å tilby dusører for fangst/felling av mårhund.

Mårhunden er en skikkelig glupsk art, og spiser det meste som får plass i munnen. Den spiser alt fra åtsler til fugleegg, små pattedyr, amfibier, fugler, insekter, haredyr og til og med planter. Den foretrekker definitivt kjøtt, så plantemateriale spiser den kun om det ikke er noe annet tilgjengelig. 

Mårhunden spiser særlig mye fugleegg fra fugler som hekker på bakken, og i visse områder frykter myndighetene at mårhunden kan ødelegge hele hekkebestander av sårbare fuglearter. Selv noen få mårhunder kan være nok til å ødelegge for en fuglebestand. 

Mårhunden foretrekker våtmarksområder og bløte skoger. Man finner den derfor ofte i skoger i nærheten av myrer, elvedaler, langs strandsoner og andre områder hvor det er vått og fuktig. Her er det enkelt for mårhunden å finne fugleegg, amfibier og små pattedyr som holder til i nærheten av vannet. 

I Norge har vi kun hatt sporadiske observasjoner av mårhund. De fleste observasjonene er gjort fra Trøndelag og nordover. Vi vet ikke hvor mange mårhunder som faktisk befinner seg i Norge, eller nøyaktig utbredelse.

Unge mårhunder blir kjønnsmodne allerede i en alder fra 9 til 11 måneder gamle, og vil på dette tidspunktet gå ut i verden for å lete etter en partner. Når den først finner en partner gjør de som ulven og holder sammen for livet, og vil kunne få mange valper i løpet av deres 4 – 5 år lange liv. 

Hver februar til april vil hunnen kunne bli drektig, og omtrent to måneder etter befruktning føder hun rundt 6 – 10 unger, selv om det har vært registrert kull med hele 19 unger! Jo bedre tilgang mårfamilien har til mat, jo større blir kullene, og jo flere unger overlever. 

Begge foreldrene hjelper til med å passe på og oppdra ungene, men likevel vil omtrent halvparten av dem dø i løpet av de første levemånedene. Det er først etter fire til fem måneder at de klarer å overleve selv, og vil da forlate foreldrene for å begynne å se etter et eget område de kan bo i og forhåpentligvis finne seg en partner. 

Det er mye god informasjon om mårhund, og vi kan anbefale følgende sider for videre lesing: 

• Mårhund hos sidene til Artsdatabanken. 
• Faktaark om Mårhund utgitt av Artsdatabanken.
• Hefte om mårhund fra Miljødirektoratet. 
• Mårhund hos Fremmedartbasen. 

Disse har også fungerte som kilder for vår informasjonsside om mårhund. 

Teksten er skrevet av Nicklas Iversen, naturveileder for Besøkssenter Rovdyr.