Rovdyr og samfunn

Det er mange hensyn å ta når man skal ha rovdyr som deler skogen med mennesker og husdyr. Her har vi samlet informasjon om rovdyrenes forvaltning, om interaksjoner med mennesker, og ulike gruppers syn og meninger om rovdyrene.

Hva betyr faguttrykkene?

Faguttrykkene som revirhevdende par, årlig yngling, betinget skadefelling og bufe er ofte brukt i media. Men hva betyr egentlig disse ordene? Her har vi prøvd å forklare de vanligste begrepene.

Dagens rovdyrforvaltning

I dag skal vi ha plass til både rovdyr og beitedyr på utemarkbeite, men hvordan får vi egentlig til det? Her kan du lese mer om hvordan vi driver dagens rovdyrforvaltning i Norge.

Rovdyr og beitedyr

Rovdyr og beitedyr er et av de vanskeligste utfordringene for forvaltningen. Med politiske vedtak om levedyktige bestander av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn i Norge, samtidig som det skal drives bærekraftig beitedrift i utmarka, er rovviltskader på sau og rein ikke til å unngå.

Forskning og bestandsovervåkning

Det er flere ulike aktører som driver med forskning og bestandsovervåkning av rovvilt, og her kan du se hvilke oppgaver de ulike aktørene har.

Hva er forskjellen på kvotejakt og lisensfelling?

Skadefelling, kvotejakt og lisensfelling er begreper som ofte brukes i media. Men hva betyr de og hva er forskjellen på dem? Siden rovdyrbestandene i Norge reguleres gjennom jakt er det viktig å kunne skille mellom begrepene skadefelling, kvote- og lisensjakt. På grunnlag av Stortingets rovviltforlik fra 2011 er det satt mål for hvor store bestander Norge skal ha av enkelte arter rovvilt. Når bestandmålet er nådd, kan det åpnes for uttak ved jakt. I tillegg kan rovvilt som gjør skade, felles etter bestemte regler.

Hvem bestemmer hva?

Stortinget vedtar lover og fatter de beslutninger som danner grunnlag for departementet og Miljødirektoratets nasjonale arbeid med å forvalte rovvilt i Norge.

Samisk reindrift og rovdyrene

Mange samiske talspersoner vil hevde at norsk rovdyrpolitikk er en trussel mot samisk næring og kultur. Denne artikkelen beskriver alt vesentlig utviklingstrekk fra det sørsamiske området, hvor det har vært høyt konfliktnivå rundt rovdyr de siste tiår.

Historikk og konflikt

Overgangen fra fangst og jegerkultur – til jordbruk – er blant de store sprangene i menneskenes historie. Mens fangstkulturen ikke siktet mot overskudd, la jordbruket opp til eiendomsrett og et overskudd som kunne samles til rikdom.

Rovdyr og overtro

Ei tiggerkjerring ber ei bondekone om litt kjøtt, men får høre at de ikke har noe. Da skal du saktens få kjøtt nok, svarer tiggerkjerringa. Samme natt river en bjørn taket av fjøset og slår i hjel flere kyr…