Om jerv
Vårt største mårdyr er en typisk åtseleter. Den er det minste av de fire store rovdyrene, men allikevel en tøffing! På disse sidene kan du lære alt om jerven!
Jervefakta
Latin: Gulo gulo.
Familie: Mårdyr.
Lengde: Opptil 1 m.
Vekt: Varierer fra 8 – 25 kg.
Parringstid: Vår og sommer.
Antall unger: 1 – 4.
Levetid: Normalt 10 – 12 år.
Jervesporet
Jerven har store poter i forhold til kroppstørrelsen. De store sporene har merke etter fem tær, og kan være med eller uten avtrykk av hælen. Jervesporene er lik de fleste mårdyr – men størrelsen er langt større enn alle de andre.
Hvordan lever jerven?
Jerven lever alene på store områder som den forsvarer mot fremmede jerver av samme kjønn. Jervetispene passer på ungene sine til de reiser hjemmefra.
Hva spiser jerven?
Jerven er først og fremst en åtseleter. Altså et dyr som spiser rester etter allerede døde dyr. Kadaverene (de døde dyrene) kan godt være råttene uten at det gjør jerven noe. Reinsdyr er den viktigste maten for jerv, men jerven kan også drepe en hel del sau, noe som gjør den upopulær hos sauebønder.
Hvor bor jerven?
I dag lever jerven for det meste i fjellet fra Trøndelag og nordover. De siste årene har den begynt å vende tilbake til skogtrakter sørover i Hedmark.
Hvor mange jerver har vi?
I 2020 har det blitt registrert ca 382 jerver i Norge - dette er en liten økning fra fjoråret. Siden bestanden overgår det nasjonale bestandsmålet kan det åpnes for jakt for å ikke miste så mange husdyr til dem.