Dagens rovdyrforvaltning
Skrevet av Nicklas Iversen | Sist endret 29. september 2022
I Norge har myndighetene bestemt at vi skal ha både beitedyr på utmark så vel som rovdyr. Vi kan naturligvis ikke ha disse på samme plass samtidig, så hvordan har dette blitt løst? Her får du svaret på hvordan rovdyr forvaltes!
Både rovdyr og beitedyr
Siden vi ikke kan ha beitedyr og rovdyr i samme område til samme tid har myndighetene kommet til et kompromiss om at vi må dele inn landet. I noen områder skal beitedyrene prioriteres, mens i andre områder skal rovdyrene prioriteres. Sistnevnte kalles for forvaltningsområde for rovdyr, og er på mange måter grunnmuren for rovdyrforvaltningen.
Vi skal ha ynglende rovdyr innenfor forvaltningsområdene deres, men ikke utenfor.
Hva er et forvaltningsområde for rovdyr?
De såkalte forvaltningsområdene for rovdyr forteller oss nøyaktig hvor i landet vi skal ha rovdyr, og hvor vi ikke skal ha dem. Innenfor forvaltningsområdene skal rovdyrene prioriteres, mens utenfor skal beitedyr prioriteres. Om et rovdyr slår seg ned utenfor forvaltningssona vil det være lav terskel for å fjerne det via lisensfelling.
Hvert rovdyr har sitt eget forvaltningsområde, men det er områder hvor disse overlapper slik at vi kan ha flere ulike arter av rovdyr der. Og selv om begrepet forvaltningsområde kanskje høres litt ukjent og vanskelig ut for mange, er du helt sikkert godt kjent med konseptet. Navnet «Ulvesona» er nemlig bare et populærnavn på det som egentlig heter «forvaltningsområde for ynglende ulv». På samme måte som vi har en ulvesone har vi også en «bjørnesone», «gaupesone» og «jervsone», selv om disse ikke dukker opp i media like ofte.
I kartet på høyre side kan du se forvaltningsområdet for ynglende ulv.
Kan man jakte på rovdyr?
I Norge er det ikke direkte jakt på store rovdyr, men de kan alle felles under gitte omstendigheter. Av bjørn, jerv, gaupe og ulv er det kun gaupa som kan felles på kvotejakt. Det vil si at myndighetene fastsetter et tall på hvor mange gauper som kan felles i løpet av jaktsesongen, så kan jegere jakte på disse nesten på samme måte som andre jaktbare dyr.
De tre andre rovdyrene har strengere vern enn gaupa, men det er fortsatt en slags jakt på dem. Denne jakten foregår derimot via noe som kalles lisensjakt. Denne baserer seg på en unntaksbestemmelse i naturmangfoldloven, og skal brukes for å regulere bestanden av rovdyr både utenfor og innenfor forvaltningsområdet deres. Det er jevnt over litt strengere regler for lisensjakt enn ordinær kvotejakt, og jegere må blant annet registrere seg i lisensregisteret for å få lov til å jakte på ulv, jerv eller bjørn.
Det finnes også en tredje måte rovdyrene kan felles på, gjennom noe som heter skadefelling. Dette kan kun brukes i akutte situasjoner hvor det er mulig skade på tamdyr, som for eksempel hvis det er et rovdyr som har kommet seg inn i innhegninga til husdyr. Her får man kun felle enkeltindivider som er en direkte trussel mot husdyrene!
Når på året kan man felle store rovdyr?
Alle de store rovdyrene har egne fellingsperioder hvor man kan jakte på dem, og det er ikke lov å drive med verken kvotejakt eller lisensfelling utenfor denne sesongen. Den ordinære fellingsperioden er som følger:
Jerv: 10. september til og med 15. februar.
Bjørn: 21. august til og med 15. oktober.
Ulv innenfor forvaltningsområdet: 1. januar til og med 15. februar.
Ulv utenfor forvaltningsområdet: 1. desember til og med 31. mai.
Gaupe: 1. februar til og med 31. mars.
Dersom en rovviltregion feller alle dyrene sine før fellingsperioden er over vil jakten umiddelbart avsluttes. Det er faktisk en del tilfeller hvor kvoten nås innen noen få dager.
Hvem bestemmer hvor mange rovdyr det kan jaktes på?
Rovdyrene skal forvaltes på et lokalt nivå, og i praksis fungerer dette ved at Klima- og miljødepartementet oppnevner en rovviltnemd for hver rovviltregion. Disse har som jobb å forvalte rovdyrene etter bestandsmålene som fastsettes av Stortinget.
Bestandsmålet som er fastsatt av Stortinget er basert på hvor mange årlige ynglinger (kull med unger) som er ønskelig i hver rovviltsone. Per 2020 er bestandsmålet på følgende:
Ulv: 3 årlige ungekull i helnorske revir, pluss noen ekstra i grenserevir.
Jerv: 39 årlige ungekull.
Bjørn: 13 årlige ungekull.
Gaupe: 65 årlige ungekull.
Det er egentlig hakket mer komplisert enn dette, siden forvaltningen baserer seg på årlige ønskede ynglinger i hver rovviltregion istedenfor det nasjonale tallet. Når Stortinget skal bestemme hvor mange rovdyr som skal felles baserer de seg på tall for hver rovviltregion; om det er mange flere ynglinger enn ønsket vil de gi flere fellingstillatelser på dette dyret enn om bestanden er under det ønskede nivået.
Skrevet av Nicklas Iversen, naturveileder ved Besøkssenter rovdyr Flå.