Samisk reindrift og rovdyrene

Reindrift er en viktig del av kulturarven for den samiske befolkningen, og er forankret i internasjonale avtaler som sikrer urbefolkninger rettigheter til å praktisere tradisjonene sine. Samtidig har norske myndigheter besluttet at vi skal ha store rovdyr i Norge, og både gaupe, jerv, og ikke minst kongeørn er flinke til å ta reinsdyrkalver.

I dag foregår samisk reindrift i utmarksområder flere fylker, men det er uten tvil i Finnmark vi finner flest tamrein. Her er nemlig omtrent 2 200 av de totalt 3 000 menneskene som driver med tamrein bosatt, og i dette fylket finner vi også det aller største antallet tamrein. Reindrift er en driftstype som krever enorme arealer med utmark for å fungere best mulig, og akkurat som med sauer som slippes ut på fjellet om sensommeren er det normalt å slippe flokker med tamrein ut på viddene uten tilsyn for å la de beite fritt.

På utmarksbeite er tamrein, og da spesielt kalver, utsatt for stor risiko hvis det er rovdyr i området. Her kan både jerv, gaupe og kongeørn forsyne seg grovt av tamreinkalver, og det er nettopp dette som har ført til mye konflikt. Ingen av disse artene har spesielt høy terskel for å felle små kalver for å få seg et enkelt måltid dersom de får sjansen.

Verken bjørn eller ulv tar ikke det helt store antallet, mens jerv, gaupe og kongeørn kan stå for betydelig tap av kalver.

Det er mange samer som mener at rovviltforliket som sier at vi skal ha rovdyr i Norge er direkte uforenelig med å drive tradisjonell reindrift. Noen mener også at norske myndigheter bryter internasjonale avtaler om å la urfolk få praktisere kulturen sin ved å tillate tilstedeværelse av rovdyr i disse reindriftsområdene.

Det er først og fremst i kalvingsperioden at trusselen fra rovvilt er stor, selv om den også er til stede resten av året. Selv om reinsdyrflokken vil beskytte kalver mot rovvilt er det likevel sjeldent en stor utfordring for en smygende gaupe eller en flygende kongeørn å få fatt i en kalv, og til og med jerven kan forsyne seg grovt. Sistnevnte kan også ta ut mange kalver på kort tid hvis det er gode jaktforhold, da den typisk dreper så mange bytter den klarer før den gjemmer maten i matlagrene sine.

I praksis så finnes det noen tiltak man kan gjøre for å redusere tapet av tamrein til rovdyr, selv om det fortsatt ikke gir full beskyttelse. Statsforvalteren kan innvilge økonomisk støtte til å gjennomføre tiltak som ekstra tilsyn i kalvingsperioden, ekstra gjerder, tilleggsfôring eller flytting av flokken som følge av rovdyr i et område. 

Konflikten mellom samiske interesser og forvaltningen av rovdyr regnes som en av de mest betente konfliktene i forvaltningen av norske naturressurser.

Mye av grunnen ligger i at døde reinsdyr ofte oppdages for sent til at man kan fastslå med sikkerhet om det var et rovvilt som drepte det, eller om reinsdyret døde av andre årsaker. Da blir det ofte gjort skjønnsmessige vurderinger på om det skal betales erstatning, og da er det klart at det blir konflikt. 

Det er ofte jerven som stikker seg ut i konflikten, da dette dyret står for det største tapet av tamrein, samtidig som det stort sett er flere jerv i forvaltningsområdet enn det fastsatte minstetallet. 

Hvert år søker tamreineiere om erstatning for et sted mellom 60 000 og 80 000 døde tamrein, mens det blir utbetalt erstatning for omtrent 20 000 årlig. 

Skrevet av Nicklas Iversen.