Hva spiser jerven?

Et kadaver er et dyr som allerede er dødt. Det kan ha blitt drept av andre rovdyr, eller bare dødd av sykdom. Det er mange dyr som tiltrekkes av slike matfat, selv om de lukter stramt! ​

Siden jerven i Norge lever mest i fjellet er det reinsdyrskadaver den spiser mest. Jerven kan også følge etter i sporene til større rovdyr for å stjele litt matrester etter disse. Det finnes eksempler på jerv som har jaget bort både ulv og bjørn fra matfatet deres! 

Om jerven finner mye mat vil den bære med seg mat for å gjemme det unna. Jerven har lært at kjølige steder som steinurer, snøfonner, bekkefar og myrhull er gode gjemmesteder. Her lukter ikke restene like mye, og det vil være vanskeligere for andre åtsel-etere å finne den. 

I gamle dager trodde de at jerven var en real slukhals siden et helt reinsdyr kunne forsvinne så fort. Derfor har den fått det vitenskapelige navnet Gulo som betyr slukhals. I dag vet vi at dette ikke stemmer, men navnet henger igjen! 

Å følge etter de store reinsdyrflokkene er smart om du er et rovdyr. I store deler av landet er det tamrein, som noen eier. Jerven skjønner naturligvis ikke dette – og kan dermed drepe en del tamrein. 

Det er for det meste på vinteren med gode snøforhold at jerven greier å drepe rein. Da flyter jerven godt på snøen, mens reinsdyrene synker. Kalver og syke dyr er de letteste byttene. 

At jerven dreper tamrein gjør den upopulær hos de som driver med tamrein.

Jerven dreper omtrent like mye reinsdyr som gaupa gjør.  

Lemen er også et byttedyr for jerven. År med mye lemen såkalte lemen-år , ser vi at jerveungene har en større sjanse for å overleve.  

Siden det ikke er lemen-år hvert år, men med noen års mellomrom, vil det variere fra år til år hvor viktig lemen er for jerven. 

Sau er lette bytter – selv for den lille jerven. Hvert år slipper vi rundt to millioner sauer på beite. Flesteparten i fjellet. Og det er jo nettopp i fjellet jerven holder til. 

Av de store rovdyrene er det dermed jerven som tar flest sau. Dette synes mange høres rart ut. Man hører jo bare om ulv, og nesten aldri om jerv! ​

Husk at vi har flere jerv enn ulv, at jerven lagrer mat til senere bruk – og at den bor i fjellet.  Ulven har vi færre av, og den er bestemt til å leve i et område med ganske få sau på beite. Dermed er det ikke rart at jerven tar flest sau. 

Siden jerven kan ta en del sau og tamrein prøver man å sørge for at det ikke blir for mange jerver.

Skrevet av Bjørn Henrik Stavdal Johansen, naturveileder ved Besøkssenter rovdyr Flå.