Så mange rovdyrkull ble påvist i 2019
Rovdyrviten november 2020.
Hvert år sender Rovdata et brev til Miljødirektoratet med informasjon og oversikt over hvor mange ungekull som har blitt påvist hos de fire store rovdyrene i Norge.
Av Nicklas Iversen ved Besøkssenter rovdyr Flå.
Disse dataene gir oss en god pekepinn på hvor mange rovdyr vi har i Norge, og takket være mye innsats fra både frivillige, jegere, SNO og forskere regnes tallene som å være ganske solide selv om det selvsagt kan være avvik fra hvor mange rovdyr det faktisk er i virkeligheten.
Hos noen av bestandene ser man at det er halve kull som fødes, for eksempel 11,5 kull med unger. Dette kan virke litt rart, men grunnen er at disse målingene gjøres i både Norge og Sverige. For å unngå at disse kullene telles dobbelt opp blir hver grensegruppe delt inn til å telle som 0,5 for hvert land.
Litt økende gaupebestand
Bestanden av gauper måles i antall familiegrupper, og hver familiegruppe består av et hunndyr med én eller flere unger.
I Norge ble det estimert å være 66,5 familiegrupper med gauper, noe som er en oppgang på hele 11,5 familiegrupper fra 2019. Dette er første gang på hele åtte år at gaupebestanden ligger over det nasjonale bestandsmålet som er på 65 familiegrupper.
I Sverige var situasjonen omtrent omvendt med en nedgang på 12,5 familiegrupper. Der falt den totale bestanden fra 202 til 189,5, så sånn sett er den totale skandinaviske bestanden ganske stabil sammenlignet med året før.
Familiegruppene kan videre brukes for å estimere hvor mange individer det er til sammen, og Rovdata estimerer de totalt 256 familiegruppene i Skandinavia til å tilsvare en bestand på 1511 gauper. Av disse estimeres det å være til sammen 393 gauper i Norge, og 1118 gauper i Sverige.
Jerv langt over bestandsmålet
I 2019 ble det registrert 62 jervekull i Norge, noe som er en oppgang på 4 kull fra året før. Bestandsmålet i Norge er på 39 årlige jervekull, så bestanden ligger godt over bestandsmålet. Til sammen er det estimert å være 334 voksne jerv i landet.
Måling av jerv foregår via såkalt hiregistrering og DNA-analyser fra innsendte hår-, ekskrement-, og urinprøver.
Omtrent like mange bjørnekull
Det er estimert at det ble født 7 ungekull med brunbjørn i Norge i 2019. Dette tallet kommer av en matematisk modell som regnet ut antallet kull fra hvor mange bjørn vi har. Innsamling av bjørneekskrementer har nemlig avslørt at vi trolig har 51 binner og 91 bamser i Norge i 2019, noe som gir oss en total bestand på 148 bjørner.
Det nasjonale bestandsmålet er på 13 årlige bjørnekull, så med kun 7 estimerte kull ligger man omtrent halvveis i forhold til der myndighetene vil ha det. Det er likevel en økning fra i fjor hvor det kun var estimert å ha blitt født 6 kull.
Ulv er over bestandsmålet
Bestandsmålet for ulv er definert til å være på mellom 4 og 6 årlige valpekull, hvor minst 3 av disse skal være fra et helnorsk revir. Til sammen ble det påvist kull i 6 helnorske revir, samt 5 revir som har territorium i både Norge og Sverige. Dette gir oss hele 8,5 ulvekull i Norge i 2019, og godt over bestandsmålet både for totalkull og helnorske kull.
Man regner med at det til sammen er 56 helnorske ulver, og mellom 47 og 50 ulver som bor i grenserevirene. Det betyr at den samlede populasjonen av ulv i Norge er et sted mellom 103 og 106 individer.
Dataene er basert på bekreftede observasjoner
Det er ikke bare enkelt å beregne nøyaktig hvor mange rovdyr vi har i Norge, og for å få et så riktig bilde som mulig er Rovdata avhengig av at privatpersoner som observerer rovdyr, eller spor og ekskrementer fra rovdyr melder det inn. Dette kan gjøres via appen Skandobs, og interessante observasjoner sjekkes opp av SNO for å bekrefte om de stemmer, og eventuelt bruke DNA-prøver for å finne ut hvilke individer det er snakk om. Å bruke gentester for å identifisere selve individet gjøres stort sett på ulv og noen ganger på bjørn, men nokså sjeldent på gaupe og jerv.
Tallene er svært viktige for forvaltningen
I Norge har myndighetene satt bestemte mål for hvor mange ynglinger det skal være av hvert rovdyr i hver enkelte rovviltsone, og hvorvidt det faktiske antallet med ynglinger er høyere eller lavere enn bestandsmålet er avgjørende for neste års kvotejakt på gaupe, og lisensfellinger for bjørn, ulv og jerv. Jo bedre kontroll Rovdata har på det faktiske antall ynglinger, jo bedre beslutninger kan forvaltningsmyndighetene ta når de skal avgjøre hvilken strategi de skal velge for å nå forvaltningsmålene som myndighetene har bestemt.
Brevet som Rovdata sendte til Miljødirektoratet er offentlig tilgjengelig, og kan leses i sin helhet ved å klikke på denne lenken.