Snømus

Her kan du bli kjent med verdens minste rovpattedyr, nemlig snømusa.

Snømusens fysikk

Snømus er faktisk verdens minste rovpattedyr, og blir ikke stort mer enn 20 centimeter lang selv om man inkluderer lengden på halen.

Som hos mange andre pattedyr er hannene litt større enn hunnene, og kan også veie litt mer. Selv en stor hann veier ikke mer enn toppen 100 gram, mens hunnene blir stort tyngre enn rundt 40 gram. Det er også store variasjoner og svingninger i vekta til snømusa, og normalvekt kan være alt fra 40 til 100 gram hos hannene, og 20 til 40 gram hos hunnene. 

Utseende til snømusa er egentlig veldig likt på røyskatten med en lang og slank kropp. Snømusa har en kritthvit vinterpels, mens fra april/mai og frem til oktober/november har den en lysebrun sommerpels med et hvitt felt på buken. Det finnes to ulike fargevarianter av snømus, men disse kommer vi tilbake til lenger nede på siden. 

Dersom du lurer på om du så noe som enten var en snømus eller en liten røyskattunge kan du skille disse ved at snømusa har en kortere hale og mangler den sorte dusken på tuppen av halen som røyskatten har. Om du ser et bilde av dyret uten å se halen kan det faktisk være helt umulig å avgjøre om det var en liten røyskatt eller en snømus. 

Foto: GrahamC57 med CC BY-NC-ND 2.0-lisens

Hvordan lever snømusa?

Snømusa er et dyr som trives i en hel rekke habitater, og finnes både i skogen, på fjellet, på gårdsområder i dyrket mark og omtrent alle andre steder hvor det er smågnagere. 

Det er en territorial art, noe som vil si at hvert dyr har et eget område som de forsvarer mot andre snømus. Om det kommer enn inntrenger eller en nysgjerrig nabo kan man høre både skrikelyder eller knurring, alt ettersom hvor truet de føler seg. 

Hannene har et større territorium enn hunnene, og hunnene sitt territorium kan være innenfor territoriet som hannen forsvarer.

I senteret av territoriet ligger et bol som lages av et naturlig hulrom. Noen ganger er dette bolet i ei steinur eller i gangene til en mus den har drept, men den kan også gjerne slå seg ned under gulvet i en låve, i en gammel bod, eller i andre menneskelagde strukturer. 

Foto: big-ashb med CC BY 2.0-lisens

Hva spiser snømusa?

Snømusa er et skikkelig rovdyr, og har spesialisert seg på å spise smågnagere. Den lille størrelsen gjør at snømusa kan krabbe inn i trange jordhuler som lages av planteetende markmus, eller jakte på andre gnagere i luftrommet under snøen på vinterstid. 

Når den først når frem til byttet sitt er den rask til å drepe gnageren med et raskt bitt i nakken eller over hodet. 

En markmus kan være nok til 4-5 måltider for en snømus, og den tar med seg byttet til hiet sitt for å lagre det til senere. Den lille størrelsen til snømusa gjør også at den må spise ofte, og den kan faktisk dø om den ikke får spist hver eneste dag. 

Dersom den får sjansen vil den gjerne drepe flere mus og andre gnagere for så å lagre dem for senere. 

På vår og sommeren vil snømusa også gjerne jakte på både fugler og fugleegg hvis det er dårlig med gnagere, men lar stort sett disse være i fred om det er et godt smågnagerår. 

Foto: fra298 med CC BY-NC-ND 2.0-lisens

Reproduksjon hos snømus

Hunner går gravide i omtrent 40 dager fra de blir befruktet, og føder som oftest 4 til 6 unger, selv om større kull også kan skje om det er god tilgang til mat. 

Det er litt ulike tidspunkter for akkurat når snømusa blir gravid og får unger, og dette skyldes trolig enten regionale variasjoner eller tilgang på byttedyr. Den nøyaktige årsaken er fortsatt litt usikker for forskerne, men det jobbes med å finne ut av det.

Det er likevel vanligst at snømusa føder på våren eller tidlig på sommeren her i Norge. Det er også registrert at noen snåmushunner får et ekstra kull i år hvor det er god tilgang til gnagere. Da blir hun gravid på sensommeren og føder dette ekstra kullet med unger på tidlig høsten. 

Foto: GrahamC57 med CC BY-NC-ND 2.0-lisens

Hvor i Norge og verden finner man snømus?

Snømus finnes i hele Norge, selv helt nord i landet. Den trives både oppe på fjellet, i lavlandet, og til og med i kystområder selv om den er sjeldnere akkurat der. Om det er grei tilgang til gnagere er det et supert sted for en snømus å bo! 

Som mange andre av mårdyrene i Norge har snømus en såkalt sirkumpolar utbredelse, noe som betyr at den finnes omtrent overalt på den nordlige halvkule. Utbredelsen går så langt sør som Marokko i Afrika, ved Himalaya-fjellkjeden i Asia og omtrent halvveis gjennom USA. 

En artig kuriositet med snømus er at den får mindre kroppsstørrelse når den bor lenger nord, noe som er svært uvanlig hos pattedyr hvor det motsatte er vanlig. Så en norsk snømus vil være litt mindre og ha en litt lavere vekt enn en snømus fra for eksempel Spania, selv om de er helt samme arten. Hos de fleste andre dyr ser man heller det motsatte – nemlig at dyrene blir litt større når de bor langt nord. 

Foto: GrahamC57 med CC BY-NC-ND 2.0-lisens

Snømus og gnagere

Snømus er helt avhengig av god tilgang på smågnagere for å overleve, og dens utbredelse og antall er styrt av akkurat disse smågnagerne. Man ser derfor at det er færre snømus når det er et dårlig år for gnagerne, mens det er ekstra mange samme år og året etter et gnagerår. 

Underarter og varianter av snømus

Snømus er en art med nokså stor variasjon innad i arten, og forskere klarer ikke helt å bli enige i om disse er forskjellige nok til å være egne arter, om de skal regnes som underarter, eller om de bare er ulike fargevarianter av samme art. En del forskere regner med at det er 19 ulike underarter av snømus rundt om i verden, men heldigvis for oss nordmenn er alle her i Norge samme underart. Denne heter Mustela nivalis nivalis

I Sør-Sverige og i deler av Danmark finnes en annen underart, nemlig Mustela nivalis vulgaris. Denne skiller seg fra den som finnes i Norge og resten av Sverige ved at den ikke har like tydelig skille mellom den brune og hvite delen av sommerpelsen. 

Foto: GrahamC57 med CC BY-NC-ND 2.0-lisens

Lær mer om snømus

På nettsidene nedenfor kan du lære ennå mer om snømus: 

Disse har også fungerte som kilder til denne infosiden om snømus. 

Tekst er skrevet av Nicklas Iversen, naturveileder for Besøkssenter rovdyr Flå.