Røyskatt

Røyskatt er en av de vanligste mårdyrene i Norge, og finnes i stort sett hele landet. Denne krabaten er en dreven jeger som spiser gnager med en vanvittig effektivitet!

Bli kjent med røyskatten

Røyskatter er små rovdyr i mårfamilien, og er trolig det mårdyret med størst utbredelse i Norge. Denne lille krabaten er spesialisert på å jakte mus, men tar også andre smådyr den kommer over. Den finnes i mange ulike naturtyper over hele landet, og har lenge vært ettertraktet for den vakre pelsen sin. 

De er både gode klatrere så vel som gode svømmere, og jakter fortrinnsvis på nattetid eller i skumringen med deg gode mørkesynet sitt. 

Røyskattens fysikk

Røyskatter har en lang og muskuløs kropp med relativt korte ben. Hodet er nokså lite, og hele kroppen er dekket av tett pels. Om vinteren er pelsen utenom haledusken hvit, mens sommerpelsen er brun på oversiden, og hvit eller kremgul på undersiden. Haledusken er sort uansett årstid. 

Det kan være ganske vanskelig å se forskjell på en liten røyskatt og en snømus, da disse er veldig like selv om røyskatten er tydelig større. En god måte å skille dem på er ved å se på halen; røyskatten sin hale er tydelig større enn snømusa sin, og har dessuten den sorte dusken på tuppen. Om du ser en røyskatt eller snømus uten at du ser halen kan det være umulig å se forskjell på dem. 

Hvordan lever røyskatten?

Røyskatter finnes i de fleste ulike naturtyper i Norge, men holder seg ganske stasjonær når den først har funnet seg et sted å leve. Her etablerer den et territorium, og i likhet med mange andre territoriale arter vil den forsvare dette mot inntrengere. Hannen sitt territorium er betydelig større enn hunnen sitt, og hunnen sitt kan dessuten være i eller delvis inne i hannen sitt. 

Røyskatten bor i hi, og vil bruke fjellsprekker, trestammer, steinur eller lignende til dette. I hver territorium kan den godt ha en håndfull ulike hi. 

Territoriet markeres med urin, sekreter fra analkjertelen og ekskrementer. Selv om hannene typisk jager vekk andre hanner kan de la både ungdyr og hunner få lov til å bo i utkanten av territoriet sitt, i alle fall for en stund. 

Hva spiser røyskatten?

Røyskatten er spesialist på å jakte og spise mus, men den tar også godt av hareunger, fugler, meitemark, frosker, fugler, litt bær, insekter og fugleegg. Om det er god tilgang til bytter dreper den gjerne mer enn den trenger, og lagrer maten til senere. Den er en kapabel jeger som fint kan drepe bytter som er flere hakk større enn den selv, så selv litt større byttedyr som ender eller harer er ikke trygge fra en sulten røyskatt. 

Om røyskatter bor i nærheten av bebyggelse kan den finne på å spise fra søppelkasser som ikke er godt nok sikret, selv om det sjeldent er et problem her i Norge. 

Foto: Kentish Plumber med CC BY-NC-ND 2.0-lisens

Røyskattens reproduksjon

Røyskatter har parringstid mellom mai og juli, og i løpet av denne perioden vil hannene vandre rundt for å få parret seg med så mange hunner som mulig. Under denne perioden vil han også bevege seg inn på territoriet til andre hanner, så det kan bli litt konflikt, men som regel går det helt fint med begge hannene som møtes. 

Selv om parringstiden er på tidlig sommer fødes ikke ungene før i april eller mai året etter! Dette skyldes et fenomen som heter forsinket innplanting, og det befruktede egget vil ikke feste seg til livmoren før forholdene er mest gunstige for å få unger. Når egget først fester seg er de drektige i omtrent 30 dager før de føder. 

Mange hunner blir befruktet allerede når de er fem til åtte uker gamle, men får da ikke ungene før de er omtrent et år gamle. 

Før hunnene kan føde lager de et bol, og dette kan lages fra omtrent alle tenkelige hulrom. Ofte bruker de steinrøyser eller hule trær. Hvor mange unger hun føder avhenger helt av hvor god tilgang hun har på mat, så dersom det er et såkalt gnagerår kan hun føde over ti unger! Andre år når tilgangen til mus og andre gnagere er lavere vil hun heller føde et sted mellom 5 og 8 unger. 

De første seks leveukene er ungene blinde og helt avhengige av moren, men når de åpner øyne i denne alderen vokser de fort! Etter at øyne er åpnet blir de raskt med moren ut av hiet for å bli med på jakt, og holder med henne til sensommeren. I slutten av juli eller starten av august er ungene store nok til å klare å jakte selv, og forlater da moren og territoriet hennes for å finne sitt eget. 

Hvor i Norge og verden finner vi røyskatter?

Røyskatter finnes over hele Norge, og er trolig det rovdyret som er mest utbredt. Det er ingen områder i landet hvor det ikke har blitt observert røyskatt, men tettheten er trolig lavere helt nord i landet. 

Man finner også røyskatt i mange andre land enn Norge, for den har nemlig en såkalt sirkumpolar utbredelse. Det betyr at de finnes på hele den nordlige halvkule, både her i Europa, i Asia, og i Nord-Amerika. Også i alle disse områdene er den en vanlig art. 

Røyskattens utfordringer

Røyskatter har noen naturlige fiender, og både rovfugler som kongeørn og ugler, samt rødrev kan drepe dem om de får sjanse. Også de større rovdyrene kan ta røyskatt, selv om de sjelden går til angrep på dem. 

De er ikke spesielt utsatt for å drepes av mennesker, og verken trafikk eller jakt er en viktig dødsårsak for dem. Det er derimot andre problemer som matmangel som ofte begrenser hvor lenge de lever, da det kan være vanskelig for en røyskatt å finne nok mat til å overleve år med dårlige gnagerbestander. 

Foto: Kentish Plumber med CC BY-NC-ND 2.0-lisens

Lær mer om røyskatten

Det er mye god informasjon om røyskatter, og vi kan anbefale følgende sider for videre lesing:

Disse har også fungerte som kilder for vår informasjonsside om røyskatt.

Denne artikkelen er skrevet av Nicklas Iversen, naturveileder for Besøkssenter rovdyr. 

Foto: Kentish Plumber med CC BY-NC-ND 2.0-lisens