Ilder

De fleste av oss tenker kanskje på ilder som et kjæledyr, men vi har faktisk også ville ildere her i Norge. Her kan du bli mer kjent med dette søte mårdyret!

Ilderens fysikk

Ilderen har en lang og slank kropp med korte ben. Hodet er lite, men med nokså store ører som står ut av kroppen. Om man måler lengden til en ilder uten hale er en typisk hunn omtrent 45 cm lang, mens hannene blir rundt 52 centimeter lange. I tillegg kommer 12 til 14 centimeter med hale, som gir en totallengde på litt over 60 centimeter. 

Pelsen til ilderen er ganske kort, og ser litt bustete ut. Dette skyldes at bunnulla er såpass kraftig at den presser dekkhårene til å stå ut fra kroppen. Denne bunnulla er også litt lysere enn resten av kroppen, og et godt kjennetegn for å skille den fra dens nære slektning minken. Om du ser nærmere på bildene på denne siden ser du tydelig at de ytterste hårene er tydelig mørkere enn bunnulla. 

Ildere har sommer- og vinterpels. På sommeren er bunnulla gulaktig over det meste av kroppen, og litt mer grå foran på skuldrene og framføttene, samt grålig på bakføttene og halen. Dekkhårene er mørkebrune. På vinteren er derimot bunnulla nesten helt hvit innerst, mens den ytre halvdelen er pigmentert i mørke farger. Dette gir resultatet at vinterpelsen er lysere enn sommerpelsen, selv om den fortsatt er tydelig brun. 

I ansiktet har den grå og hvite ansiktstegninger hvor den har en mørk øyemaske og et hvitt område rundt snuta. Dette hvite området er også en god måte å skille ilder fra lignende mårdyr på. 

Vekten på en ilder er fra rundt 400 gram hos hunnene, til 800 – 900 gram hos hannene. De veier altså ikke stort selv om de er godt over halvmeteren lange. 

Foto: Peter Trimming med CC BY 2.0-lisens

Hvordan lever ilderen?

Ildere er solitære dyr, altså dyr som bor alene. Hannene vil ha et stort territorium på opptil 100 hektar som det vil forsvare mot inntrengere, spesielt mot andre hanner. Til tross for at den forsvarer territoriet sitt er den ikke like territorial som andre mårdyr. Territoriet markerer den ved å skille ut et luktsekret fra luftkjertlene sine, kombinert med å urinere ved grensa på samme måte som ulver og hunder gjør. 

Dette luktsektretet har en utrolig ekkel lukt, og dette har faktisk vært med på å gi det vitenskapelig navnet til ilder, nemlig Mustela putorius. Putorius kommer av det latinske order putor, og kan oversettes til «råtten lukt». Om du plutselig kjenner en skikkelig ekkelt lukt ute i skogen kan det hende du er på vei inn i et ilderterritorium. ! 

Ildere holder for det meste til i skogsområder, og foretrekker tette kratt hvor det er vanskelig for andre dyr eller mennesker å ferdes. Den har gjerne territoriet sitt i nærheten av et vassdrag, men den vil ikke aktivt gå ut i vannet for å jakte slik som sine slektninger mink og oter gjør. 

Noen ildere lager intrikate hi med mange ulike rom, mens andre foretrekker enklere liggeplasser under røtter eller i steinrøyser. De hamstrer gjerne mat på sommeren og høsten for å lagre i hiet, og denne brukes så som næring når det er vanskeligere å få tak i fersk mat på vinteren. 

En spesiell ting som ilderen gjør med dette matlageret er at den oppbevarer levende frosker der. Når den jakter på sommeren biter den nemlig froskene nederst i kraniet. Dette bittet dreper dem ikke, men paralyserer dem, og ilderen tar dem tilbake til hiet hvor de legges i næringskammeret. Her kan de ligge en stund før ilderen bestemmer seg for å bruke dem som mat. 

Foto: hehaden med CC BY-NC 2.0-lisens.  

Hva spiser ilderen?

Ildere spiser det meste den får tak i av smådyr, inkludert smågnagere som mus, samt fugler, fugleegg, frosker, padder, og fisk. Den kan også spise litt bær og frukter om den er sulten, selv om dette ikke er en viktig del av dietten dens. 

Den jakter først og fremst om natten, da den har et ypperlig nattsyn som gir den gode forutsetninger for å få tak i byttedyrene sine. Jakten foregår både på bakkenivå så vel som litt opp i trærne. 

Ellers er det verdt å nevne at det ikke er forsket så all verdens på hva ilderen faktisk spiser her i Norge. Så selv om vi vet en del om hvilke ting den kan spise, har ikke forskere så veldig god peiling på hvilke ting den faktisk foretrekker å spise. Så her er det fortsatt mye vi må finne ut av! 

Foto: Peter Trimming med CC BY 2.0-lisens

Hvor finner man ildere?

I Norge har vi kun ilder i et lite områder helt sørøst i landet. Den har blitt observert jevnlig i skogområder i nærheten av Fredrikstad, Moss, Askim, Sarpsborg og Halden, men har også dukket opp rundt Oslo og Lillestrøm. 

Det skal også nevnes at ildere holdes som kjæledyr i Norge, og det finnes både ildere som har rømt fra fangenskap så vel som etterkommere av disse i naturen. Frem til nylig var det også flere som hadde ilder som en del av pelsdyrfarmer, men disse er nedlagt nå. Så om du møter en ilder i Midt- eller Nord-Norge er det gode sjanser for at det er et rømt kjæledyr, og ikke en del av en etablert populasjon. 

Ellers finnes ilder i stort sett hele Europa, og frem til Ural-fjellene i Russland. 

Det foretrukne habitatet til ilder er sannsynligvis blandingsskog og løvskog. Vi vet for lite om den norske ilderbestanden til å si helt sikkert at dette gjelder for Norge, men det er i alle fall hva den foretrekker i andre deler av Europa. 

Foto: hehaden med CC BY-NC 2.0-lisens

Ilderens reproduksjon

Ildere har parringstid fra mars til mai, og går drektige i omtrent 42 dager fra de blir befruktet. Under parringstiden går hannene rundt omkring i, og i nærheten av territoriet sitt for å befrukte så mange hunner som mulig, g vil også være ekstra aggressiv mot andre hanner i nærområdet i denne perioden. Her kan det bli noen slosskamper mellom hannene som bor i nærheten av hverandre, men det er sjeldent at det blir store skader av det. 

Når de gravide hunnilderene føder 4 – 6 unger på senvåren eller tidlig sommer er de knappe 10 gram tunge, er ikke større enn 5 – 6 centimeter lange. De har heller ikke utviklet øyne eller ører ved fødselen, så de er helt avhengig av at moren passer godt på dem de første ukene. Faren sin ser de ikke noe til, for han forsvinner så fort han har parret seg med hunnen. 

Etter tre ukers tid er ungene store nok til å åpne øyne og begynne å spise annet enn bare morsmelk. Deretter går utviklingen raskt, og knappe fem uker etter dette er de ved full kroppsstørrelse og klare til å forlate moren. Her er det noen unger som forlater moren etter totalt to måneder etter fødselen, mens noen også blir igjen i ennå et par måneder før de føler seg klare til å forlate hiet. 

Når de skal forlate moren må de reise ut i verden for å finne sitt eget territorium, noe som kan bli en vanskelig utfordring. Ildere vandrer ikke spesielt langt fra der de vokste opp, noe som også er grunnen til at de fortsatt kun finnes i nokså små områder her i landet. 

Foto: Peter Trimming med CC BY 2.0-lisens

Ilderens utfordringer

Ilderen er fredet, og har plass som «sårbar» på den norske rødlista. Bakgrunnen for klassifiseringen er at det trolig er en liten totalbestand av ilder i Norge med under 1 000 reproduserende dyr i landet. 

Det er egentlig ingen av de store rovdyrene som bryr seg stort om ilderen, men rødrev kan i visse tilfeller finne på å ta noen ilder. Det er også en del ilder som dør som følge av påkjøringer, samt noen som ender opp i mink- eller mårfeller. 

Foto: Steffen Finder med CC BY-SA 3.0-lisens

Lær mer om ilder

Det er mye god informasjon om ilder tilgjengelig, og vi kan anbefale følgende sider for videre lesing: 

Disse har også fungerte som kilder for vår informasjonsside om ilder. 

Teksten er skrevet av Nicklas Iversen, naturveileder for Besøkssenter rovdyr. 

Foto: Malene Thyssen med CC BY-SA 3.0-lisens