Mink

Mink er et mellomstort mårdyr som egentlig ikke hører til i Norge, men som likevel har blitt en del av norsk natur.

Minkens fysikk

Minken har en langstrakt kropp som er relativt muskuløs. Den har korte bein, og en tynn, pelsdekket hale. Veken og størrelsen kan variere en del, og typisk veier hannene rundt 1 kg mens hunnene ligger på rundt 500 – 600 gram. Kroppslengden er vanligvis et sted mellom 30 og 45 centimeter, mens halen kan være mellom 15 og 23 centimeter. 

Pelsen er som oftest sort, men som med andre oppdrettsdyr er det mange fargevarianter av den. Det betyr at man kan møte både helt hvit så vel som kullsorte minker. De mer unormale fargene sees på dyr som har rømt fra oppdrett i løpet av de siste få generasjonene, for pelsen har en tendens til å gradvis bli mer og mer brun for hver generasjon som lever i naturen. Pelsen pleier også være litt mørkere på vintertid enn på sommeren hvor den er mer brunaktig, selv om det ikke er like tydelig sommer- og vinterpels som hos mange andre mårdyr

De aller fleste minker har en hvit flekk på haken, men de kan også ha hvite flekker andre steder på kroppen. I disse tilfellene kommer det av at minken har blitt skadet, for da vokser det ut hvite hår istedenfor de vanlige brune eller mørke dekkhårene. 

Minkens kropp er godt utformet for å svømme, selv om potene ikke har veldig tydelige svømmeføtter. Den kan likevel dykke dypt i jakt på krepsdyr eller fisk under vann. Den er derimot ikke bundet til vann, og er nesten like dyktig til å klatre i trær som den er til å svømme under vann. 

Foto: Ryzhkov Sergey med CC BY-SA 4.0-lisens

Hvordan minken kom til Norge

Minken hører jo egentlig til i Nord-Amerika, så hvordan har det seg at vi har den i Norge og resten av Europa? Dette kommer nemlig av at pelsen til minken har vært populær i kåper, og på første halvdel av 1900-tallet var det populært og lønnsomt å ha mink på pelsfarmer. 

Norges første minkfarm ble opprettet i 1927, og allerede i 1930 var det en vill minkebestand i Norge. Den brukte altså ikke lange tiden på å stikke av og etablere seg i naturen i det hele tatt! Denne holdt seg jo relativt i nærheten av pelsfarmen, men det tok bare tjue til tretti år før minken hadde spredd seg til å kolonisere hele nesten Norge. 

Siden den gang har minken stort sett vært i hele landet, og nå finnes den også helt nord i Finnmark. Mye av det samme har skjedd i nesten hele Europa, så i dag finner vi mink i mer eller mindre alle europeiske land, og absolutt alle disse dyrene er etterlevninger etter oppdrettsdyr. 

I dag er minken på Fremmedartlisten, også kjent som norsk svartliste. Der er den klassifisert som «svært høy risiko» på bakgrunn av at den er veldig levedyktig i hele landet, og har en tendens til å spise egg og ungfugler av rødlistede fuglearter. Den regnes som uønsket i naturen, og det er derfor iverksatt tiltak for å begrense den. 

Hva spiser minken?

Mink er et skikkelig rovdyr som spiser de fleste dyrene den får tak i, men trolig er fisk størsteparten av næringen dens. Mink jakter jo både på land og i vann, så verken fisk, frosker, kreps, fugler, fugleegg, mus eller lemen er trygge. 

Minken er godt laget for å spise egg og unger av kolonihekkende sjøfugl, og kan gjøre enorm skade på en slik koloni om den får sjansen. Den lar seg ikke stoppe av at eggene ligger oppe i høyden, for den er en kapabel klatrer som ikke lar seg skremme av høyder. 

Foto: Stan Lupo med CC BY-NC-NC 2.0-lisens

Hvor finner man mink?

Mink hører originalt til Nord-Amerika, og der finnes den stort sett over hele kontinentet. 

I Norge er det i dag mink i så godt som hele landet, selv helt nord i Finnmark. Den holder til i nærheten av vann, og kan holde til både ved bekker, elver, ved sjøen, i sumper, myrer, innsjøer eller andre våtmarksområder. 

Man finner mest mink i lavlandet, og spesielt mye nært sjøen. Den kan likevel finne på å slå seg ned nokså høyt oppe på fjellet, så sant det er grei tilgang til innsjøer med fisk og andre næringskilder der. 

Foto: tsaiproject med CC BY 2.0-lisens

Hvordan lever minken?

Minken er et solitært dyr, altså et dyr som lever alene. Det eneste unntaket er i parringstiden når de ulike kjønnene møtes for å få avkom. Om de møtes utenfor parringssesongen, eller møter en av samme kjønn, vil det bli knuffing og krangling mellom dyrene. 

Hannminker hevder også et territorium som den vil forsvare for inntrengere, men hunnminker kan få ha mindre territorier som overlapper med hannen sitt. I hvert minkterritorium finner vi et hi, og dette er typisk omfattende med mange ganger og flere inn- og utganger. 

Parringstiden begynner i februar, og varer frem til starten av april. I denne perioden forlater hannene territoriet sitt for å lete etter hunner den kan parre seg med, og prøver å finne så mange som mulig i løpet av parringstiden. 

Selv om parringstiden er på tidlig våren blir ikke ungene født før sent på våren på grunn av at minken har noe som heter forsinket implantasjon. I minkens tilfelle tar omtrent 30 dager fra parringen før egget fester seg i livmoren, og gjør at ungene fødes senere på året når det er enklere for dem å overleve. Dette gir minken mulighet til å føde når det er aller best forhold for å få tak i nok mat til ungene. 

Når ungene blir født en gang i april eller mai er de knøttsmå, og veier kun 10 gram! Det er stor variasjon i kullstørrelse, fra 1 til 8 unger, selv om kull på 3 – 7 er vanligst. Til tross for at de er knøttsmå ved fødselen vokser de fort, og allerede på høsten ved 10 måneders alder er de kjønnsmodne og kan forlate moren. 

Foto: Stan Lupo med CC BY-NC-NC 2.0-lisens

Minkens utfordringer

Det er ingen arter som driver med jakt på mink, men det betyr likevel ikke at det er helt ufarlig å være en mink i Norge. For selv om mink ikke er et vanlig bytte for noen av de store rovdyrene kan alle samme finne på å ta en mink om de får sjansen. Også hunder og katter kan drepe mink, og det skjer faktisk innimellom. Hos litt mindre minker kan også noen typer fisk være farlig, og det er funnet rester av mink i magen til både gjedde og torsk! 

Mennesker er også en fare for minker, for den er jo regnet som uønsket i norsk natur, og det er både offentlige og private tiltak for å redusere bestanden. Det er stort sett lav terskel for å kunne ta ut mink som gjør skade på gjenstander eller boliger, og i noen kommuner er det til og med skuddpremie på dem. 

Minken er også svært følsom for miljøgifter ettersom den er på toppen av næringskjeden i økosystemet. Den er derfor spesielt sårbar for bioakkumulering av tungmetaller og andre miljøgifter. 

Foto: Cephas med CC BY-SA 3.0-lisens

Lær mer om minken

Det er mye god informasjon om mink tilgjengelig, og vi kan anbefale følgende sider for videre lesing: 

Disse har også fungerte som kilder for vår informasjonsside om mink. 

Teksten er skrevet av Nicklas Iversen, naturveileder for Besøkssenter rovdyr.