Hva synes egentlig folk om ulovlig jakt på store rovdyr?

Ulovlig jakt er en stor årsak til ulvedød i Skandinavia. Nå har forskere fra NINA kartlagt hva folk mener om denne typen jakt, hvor mange som støtter det, og hvilke faktorer som kan si noe om hvem som støtter det.

Av Nicklas Iversen ved Besøkssenter rovdyr Flå. 

Ulovlig jakt er en av de største utfordringene for rovdyrforvaltningen, og tidligere forskningsresultater har antydet at så mange som halvparten av alle ulvene som dør i Skandinavia dør av ulovlig jakt (Liberg et al., 2011). Det vil si at ulovlig jakt kan stå for så mye som både sult, påkjørsler, sykdom, naturlig død fra andre årsaker og lovlig jakt til sammen. Dette er åpenbart et stort problem, og NINA har samarbeidet med Politihøyskolen for å kartlegge folks holdninger til denne typen jakt på store rovdyr (Krange & Skogen, 2019).

For å finne ut av hva folk mener om ulovlig jakt på store rovdyr sendte forskerne ut en spørreundersøkelse til nesten 3 000 nordmenn fordelt på tre grupper; et representativt utvalg av befolkningen, en gruppe jegere som var registrert i Jegerregisteret, og en gruppe bestående av personer som bor i rurale kommuner i nærheten av forvaltningssonen for ulv («Ulvesona»). Den siste gruppen omtales heretter som lokalsamfunnutvalget.

Spørreskjemaet stilte mange spørsmål rundt ulovlig jakt, men hadde hovedfokus på ulv ettersom dette er den rovviltarten med mest offentlig debatt rundt. De tre gruppene fikk litt ulike spørreskjemaer, men med en del like spørsmål som kunne brukes for å sammenligne resultatene. Gruppen med jegere fikk dessuten en del ekstraspørsmål om holdninger rundt hva man gjør i ulike situasjoner som omhandler ulovlig jakt, og har gitt verdifull innsikt i både jegernes og befolkningens holdninger til denne type kriminalitet.

Jegere var minst positive til ulovlig jakt på ulv

Av de tre gruppene var det gruppen bestående av jegere som var minst positive til ulovlig jakt på ulv. Her var det kun 7 % som mente at det var fullstendig akseptabelt å felle ulv ulovlig. Dette var hakket lavere enn det representative utvalget med 8 %, og betydelig lavere enn lokalsamfunnutvalget hvor 12 % mente det var akseptabelt.

Den samme trenden kan sees i antallet som mener det er fullstendig uakseptabelt å felle dem ulovlig. Av jegerne mente 55 % dette, mens 49 % av det representative utvalget og 45 % av lokalsamfunnutvalget mente det samme.

Totalt sett ser man altså en liten trend her, men det er ikke de helt store forskjellene. Hvorvidt man bor i nærheten av ulv eller driver med jakt har altså ikke all verdens å si for hva man mener om ulovlig felling av ulv, og det er trolig andre faktorer som er viktigere for å kunne si noe om grad av aksept for denne type kriminalitet.

De færreste er positive til å skyte ulv ulovlig

Når man ser på gjennomsnittet ser man fort at de færreste synes det er greit å skyte ulv ulovlig. Kun 1 av 10 spurte mente det var helt akseptabelt, og rundt halvparten mener det er fullstendig uakseptabelt uansett situasjonen. Verken folk flest, jegere eller personer som bor i nærheten av ulvesona ser ut til å godta ulovlig jakt av rovdyr i stor grad.

Det er en betydelig andel av de spurte som stiller seg et sted mellom ytterpunktene «fullstendig akseptabelt» og «fullstendig uakseptabelt». Forskerne bak studien påpeker at graden av aksept kan avhenge av situasjonen lovbruddet skjer i kan være en av de mulige tolkningene for dette. Studien ga ikke noe svar om i hvilke situasjoner det eventuelt var høyere grad av aksept, men det kan jo spekuleres i at faktorer som at rovdyrene er nærgående mennesker, dreper husdyr eller lignende kan være avgjørende.

Hvilke faktorer påvirker støtte for ulovlig felling av ulv?

Sammen med spørsmålene som handlet direkte om ulovlig felling av ulv og de andre store rovdyrene, spurte forskerne også om andre holdninger. Dette er med på å kartlegge om det er visse holdninger eller grupper som peker seg mer ut som positive til ulovlig jakt enn andre.

Det var visse faktorer som hadde en statistisk sammenheng med aksept for å skyte ulv ulovlig. Et par klare sammenhenger var grad til skepsis til makteliter, innvandring, miljøorganisasjoner og global oppvarming. I tillegg var det økende grad av aksept med økende alder, og folk som bodde landlig til hadde større sannsynlighet for å være positive enn de som bor i byer og større tettsteder.

Med andre ord, folk som ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapt og er skeptiske til de som styrer samfunnet har en mye større sjanse for å være positiv til ulovlig jakt på ulv.

Ulovlig jakt som en type protest

Studien fant også en klar indikasjon på at ulovlig felling av ulv er en type politisk protest. Halvparten av jegerne i studien mente nemlig at ulovlig jakt på ulv gjøres som en form for protest på rovdyrforvaltningen. Kun 17 % av jegerne er direkte uenig med påstanden som at det er en form for protest.

Nøyaktig hvorfor jegerne stort sett mener dette kan ikke studien si noe om, men forhåpentligvis kan videre forskning fortelle oss mer om disse holdningene med ulovlig jakt som en form for protest mot regjerende politikk.

Større aksept for å skyte rovfugl enn ulv og bjørn

Selv om spørreskjemaet for det meste handlet om ulv, var det også et par spørsmål om holdninger til de andre store rovdyrene. Jegerne ble nemlig også spurt om hva de ville gjort dersom en jaktkamerat feller store rovdyr ulovlig. Svaralternativene besto av å rapportere til riktig myndighet, håndtere situasjonen selv, eller ikke gjøre noe i det hele tatt.

En stor majoritet ville rapportert inn jaktkameraten sin dersom de jaktet på ulv eller bjørn ulovlig. Man kunne se en litt høyere andel som rapporterer bjørn (88 %) sammenlignet med ulv (80 %), noe som kan tyde på at det er større aksept blant jegere å felle ulv lovlig enn å felle bjørn ulovlig. De aller fleste ville likevel rapportert inn hendelsen til riktig myndighet. Hos bjørn ville 10 % håndtert situasjonen selv, mens kun 2 % ikke ville gjort noe som helst. Hos ulv er de samme tallene 14 % og 5 %.

Det er derimot en helt annen situasjon når det kommer til ulovlig felling av rovfugler. Her svarer kun 48 % at de ville rapportert det inn, mens like mange ville håndtert hendelsen selv. Kun 4 % ville ikke gjort noe som helst, og det kommer tydelig frem at denne typen lovbrudd er noe mange jegere vurderer som noe de bør ordne opp i internt. Dette kan tyde på at mange jegere ser på det som mye mindre alvorlig å jakte ulovlig på rovfugler enn tilsvarende ulovlig jakt på pattedyr. Igjen sier ikke forskningen noe om hvorfor det oppleves slik, eller hvordan jegerne eventuelt ville håndtert situasjonene internt.

Disse resultatene er oppsiktsvekkende med tanke på at alle rovfugler er totalfredet i Norge, og dermed har en mye sterkere vern enn det både ulv og bjørn har. Det er likevel en mye større aksept for ulovlig jakt på disse innen jegergruppen.

Høy aksept for lovlig jakt blant jegere

Jegerne ble også spurt i hvor stor grad de støtter lovlig jakt slik den forekommer med dagens rovdyrpolitikk. Omtrent 70 % mener dagens jakt på bjørn og gaupe bør tillates, mens hele tre av fire mener jerv- og ulvejakt bør tillates.

Det er interessant at gaupe er den arten som har lavest oppslutning blant rovviltartene jegerne mener det bør tillates jakt på, da det også er den arten med svakest vern. Jegere kan nemlig jakte på gaupe med vanlig kvotejakt, mens både jerv, bjørn og ulv må jaktes via lisensjakt, noe det er knyttet strengere regler til.

Tallene viser likevel at de aller fleste jegere stiller seg positive til jakt på rovdyr slik dagens rovdyrpolitikk fremkommer, selv om det er uvisst hvordan de stiller seg i forhold til antallet som felles av hver art.

Kilder og videre lesning

Krange, O. & Skogen, K. 2019. Ulovlig jakt på store rovdyr. Holdninger i befolkningen, lokalsamfunn og blant jegere. NINA Rapport 1663. Norsk institutt for naturforskning.

Olof Liberg, Guillaume Chapron, Petter Wabakken, Hans Christian Pedersen, N. Thompson Hobbs & Håkan Sand: ”Shoot, shovel and shut up: cryptic poaching slows restoration of a large carnivore in Europe,” Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 17. august 2011.