Hvordan lever ulven?​

Ulvevalpene fødes rundt månedskiftet mellom april – mai.  De veier vanligvis rundt 400 gram og er helt blinde. 

I et kull er det som oftest 4 – 5 valper. Et kull er altså søsken som fødes samtidig. Normalt vil halvparten av alle ulveunger dø i løpet av sitt første leveår. Det er derfor ulvemor får så mange barn. 

De nyfødte valpene holder seg inne i hiet de første to ukene. De bruker tiden på å drikke melk fra moren, og på å sove. Fra tredje uke vil øynene åpne seg, tenner begynne å vokse og valpene begynner å lære seg å gå.

Etterhvert vil ulvevalpene komme ut for å utforske omgivelsene sine, men holder seg fremdeles rundt det trygge hiet. Valpene leker og herjer. Leken er viktig læring for fremtidens voksenliv. 

Når valpene er rundt 6 måneder blir valpene mer og mer nysgjerrige og kan utforske større områder på egenhånd. Mor og far kan samle familien ved å ule. Nå må valpene komme til dem for å få spist.  De spiser fast føde nå. Snart vil valpene bli med på jakta. Men da er det gjerne som med unger flest, at de er mer til hinder enn til hjelp. De unge ulvene trenger erfaring for å bli gode jegere! 

Når de unge ulvene nærmer seg et år i alder, vil de begynne å være mer og mer selvstendige. De vandrer ofte for seg selv og utforsker omgivelsene. De fleste unge ulver forlater hjemmet sitt for godt når de er rundt et år gamle. 

Nå starter den lange vandringen. Den unge ulven skal ut i verden for å finne seg en partner den kan starte en egen familie med. Ulven kan vandre enorme avstander under denne tiden, og kan dukke opp hvor som helst i landet.  Det er også disse som oftest møter sau, og som dreper flest husdyr på beite. De unge ulvene som vandrer inn i Norge kommer som oftest fra Sverige.

Hvis den unge ulven omsider finner en partner vil dette være et forhold som varer helt til en av dem til slutt dør. Ulven regnes derfor som svært trofast, noe som er relativt sjeldent i dyreriket.

Det nye ulveparet vil finne seg et sted å slå seg ned. Områder med mye byttedyr er å foretrekke. Dette området vil ulvene markere ved å tisse, bæsje og skrape med labbene. Et område som ulvene har markert på denne måten kaller vi et revir.   Ulvenes revir er veldig store, og er i gjennomsnitt rundt tusen kvadratkilometer. Altså over dobbelt så stort som Oslo kommune!

Dette området vil ulvene forsvare mot fremmede ulver som skulle trenge seg inn på reviret. Dette gjør ulvene for å sørge for at de ikke skal ha konkurranse om maten. Når ulvene har funnet sitt revir er det nemlig på tide å få ulvevalper, og da trengs det mye mat!

Ulvene har sin parringstid  i februar-mars når tispa får sin løpetid. Ulvetispa føder ungene i mai, gjerne i et utgravd hi – eller naturlige uthulninger i terrenget.

I ulveflokken er det mor og far som er sjefene, og som står for jakten. Det kan minne mye om våre egne familier, hvor rollene er ganske like.  Som regel er det bare to voksne ulver som lever sammen med valpene, men enkelte ganger blir de voksne valpene fra i fjor boende et ekstra år. Disse kan fungere som “barnevakter”, og kan også hjelpe til i jakten på mat.

Før eller siden vil disse ulvene også starte en egen familie, og vil vandre hjemmefra.

Alle liv kommer til en avslutning, og slik er det med ulven også. I Norge er gjennomsnittlig levealder på ulv 3 – 4 år. Dette er halvparten av gjennomsnittet for resten av verden,  hvor ulven normalt lever 6 – 8 år. Ulvene dør tidligere her i Norge siden andelen ulv som skytes er ganske stor. Den viktigste dødsårsaken hos ulv er jakt, både lovlig og ulovlig. 

Skrevet av Bjørn Henrik Stavdal Johansen, naturveileder ved Besøkssenter rovdyr Flå.