Er ulven farlig?
Skrevet av | Sist endret 6. mars 2024
Det korte svaret er nei. Ulven er såpass skeptisk for mennesker, at bare å møte den er sjelden kost! Ulven kan til tross for dette opptre nær mennesker, og enkelte dyr kan leve i områder med stor menneskelig aktivitet. Dette har ikke vist å utgjøre noen fare for mennesker i disse områdene. Det har skjedd enkelte tilfeller hvor ulv har angrepet og skadd mennesker, også i Norge. Dette er heldigvis svært sjeldent. Sist et menneske ble angrepet og drept av ulv i Norge er over 200 år siden!
ER ULVEN FARLIG?
Det korte svaret er NEI. Ulven er skeptisk for mennesker og vil helst holde seg unna oss. Noe som kanskje høres rart ut med tanke på at ulver stadig blir sett i nærheten av hus og veier. Vi må huske på at ulven ikke nødvendigvis har forståelse for hva hus og veier er – og at spesielt unge dyr ikke har noen grunn til å forbinde disse med mennesker. De vet ihvertfall ikke hva en bil er for noe rart!
Bare det å møte en ulv er uvanlig i seg selv, og man kan fint drive med friluftsliv som normalt der det finnes ulv.
Hva om du møter en ulv?
Å møte en ulv er sjelden kost. Både fordi vi har få ulver i Norge, men også fordi ulven helst skygger banen om den oppdager at det kommer mennesker.
Ser du allikevel en ulv på tur i skogen, er det som regel ingen grunn til å foreta seg noe spesielt. Om ulven betrakter deg og ikke ser ut til å forstå hva du er, kan det være snakk om et ungt og uerfarent dyr. Prat til ulven, vift litt med armer og ben – så vil ulven mest sannsynlig innse at mennesker er skumle greier!
ULVEFRYKT
Mange synes det er skummelt å ha ulv i nærheten av der de bor. De kan bli redde for å gå på tur, drive med friluftsliv, jakt og fiske. Selvfølgelig ønsker ingen å leve med en slik frykt.
Det er ikke uvanlig at mange blir redde når rovdyr man ikke er så vant til slår seg ned i nærheten. Det handler mye om at man ikke kjenner dyret godt nok, og føler seg usikker på hvordan de oppfører seg. Å være redd for fremmede ting er helt vanlig, og er en naturlig forsvarsmekanisme hos oss mennesker.
Frykten for ulv skiller seg litt fra frykt for eksempelvis bjørn, med at de som nevner frykten ofte er redd på andres vegne. Redd for barna eller redd for hunden.
Men trenger vi å være redde?
ULV MED RABIES
I Norge finnes det ennå ikke rabies. Sykdommen kan allikevel finnes i andre verdensdeler, og kan ramme alle pattedyr – inkludert ulv.
Rabies er en virussykdom som angriper sentralnervesystemet i hjernen. Dyr som får dette vil oppføre seg unormalt, og kan bli aggressive. Den unormale oppførselen har gitt sykdommen kallenavnet hundegalskap. Sykdommen kan smitte til alle pattedyr – men heldigvis har vi ikke fått den til fastlandsnorge!
De fleste angrep på mennesker fra ulv i resten av verden er av ulver infisert med rabies.
Siden sykdommen ikke finnes her trenger vi ikke bekymre oss for dette.
TAM ULV
Ved enkelte tilfeller har det skjedd at tamme ulver har skadd, og drept mennesker. Disse ulvene har levd i fangenskap, og blitt vant med å forbinde mennesker med mat. I områder med veldig mye turister, som Yellowstone i USA eller Banff i Canada – kan enkelte dyr lære seg å gå nær mennesker for å få mat.
Slike tamme ulver regnes som farlige, som blant annet er grunnen til at det er forbud mot å ha ulv og ulver krysset med hund som kjæledyr i Norge.
MANGEL PÅ BYTTEDYR
Forrige gang en ulv drepte et menneske i Norge var for over to hundre år siden. På denne tiden hadde vi mange rovdyr, samtidig som vi hadde ekstremt lite elg, hjort og rådyr. Ved en slik situasjon vil rovdyr kunne bli desperate og nærgående.
De siste tiårene har vi vært i en historisk epoke hvor det aldri har eksistert flere hjortedyr i norsk natur. Mangel på byttedyr er dermed ikke noe problem for ulvene her i Skandinavia!
Slik situasjonen er i dag er det altså ikke noen grunn til å frykte ulven.
Skrevet av Bjørn Henrik Stavdal Johansen, naturveileder ved Besøkssenter rovdyr Flå.
VÅRE KILDER
Disse kildene brukte vi i arbeidet med denne teksten:
- Linell, J., Odden, J., Kovtun, E. & Rouart, I. (2021). Wolf attacks on humans: an update for 2002-2020. (NINA rapport 1944). Hentet fra https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/2729772/ninarapport1944.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- SAO, Sørum prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1759-1814, s. 278-279. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101020236.
- Bangensten, L. (1801). Relation om et fært Tilfelde, Norske intelligenssedler. Hentet fra https://www.nb.no/items/8523e14035755af60d110cda5b1c2b2b?page=0&searchText=Norske%20Intelligenz-Seddeler.