Gullsjakal

Gullsjakalens kroppsstørrelse er litt større enn rødreven, men er nærmere beslektet ulv. Halen er relativt kort sett opp mot reven, mens beina er lengere. Hodefasongen på gullsjakalen er mer smalere/spissere enn hos rev og ulv.

Fargen på gullsjakalens pels varierer en del både geografisk og etter sesong, men kjennetegn som går igjen er at de er gråbrune med et mørkere part over ryggen, samt en lysere stripe på skuldre, bryst og hals.

Det er vanskelig å si hvordan gullsjakalen lever, eller kan leve, i Norge da bare ett individ er registrert i Lakselv (Troms og Finnmark) i Norge hittil i perioden 2019-2020. Dette er den nordligste observasjonen av denne arten i verden – med god margin. Siden det i dag trolig kun finnes én gullsjakal i Norge kan ikke arten sies å være etablert her. Likevel, siden man nå kan se den i Norge må den regnes som å være en del av norsk fauna (arter i Norge).

Gullsjakalen lever i utgangspunktet med en partner til én eller begge dør – de kan likevel leve alene i leveområder med lite tilgang på mat. Gullsjakalen markerer leveområdene sine med urin, og forsvarer det mot inntrengere. Slike leveområder kalles revir. Gullsjakalen jager derimot ikke inntrengeren fra reviret dersom inntrengeren er av samme art av motsatt kjønn. 

Parringstiden i Europa er i januar og februar, men dette vil trolig forskyves i Norge. Gullsjakalen går drektig/gravid i omtrent 2 måneder. Få dager før tispa (hunndyret) føder vil paret grave seg et hi – eller ta i bruk eksisterende hi – hvor tispa vanligvis føder kull med 4-5 valper. Hannen hjelper til med oppfostringen av valpene. Valpene blir vanligvis med foreldrene fram til moren slutter å produsere melk etter 8 – 10 uker. 

Gullsjakalen er en generalist, opportunist og til en viss grad også altetende! Det vil si at gullsjakalen ikke er kresen, ikke er avhengig av enkelte arter byttedyr og at den også kan spise en del planter – som grønnsaker og frø fra frukter.

Små- og mellomstore pattedyr er god mat for gullsjakalen. Også fugler, egg, amfibier, innsekter, grønnsaker og matavfall fra mennesker er vanlige matkilder. Det er også kjent fra sørligere deler av Europa at gullsjakalen også kan jakte mindre hjortedyr som er flere gang større enn seg selv!

Gullsjakalen er en allsidig art som klarer seg godt i mange typer leveområder: ørkener, våtmark, jordbruksområder og skoger av forskjellige slag. De unngår derimot områder med dyp snø, og foretrekker lavereliggende områder framfor fjellandskapet.

Gullsjakalen kommer fra sørøstlige deler av Europa og sør i Asia. Gullsjakalen har de siste tiårene spredd seg i vestlig-, østlig og nordlig retning. Det nærmeste kjente reproduksjonsområdet for Norge er i Baltikum, men i løpet av august 2018 – november 2020 har det blitt registrert gullsjakal i midtre deler av Finland 4 ganger.

Gullsjakalens ankomst til Norge skiller seg fra et annet hundedyr som av og til observeres i Norge – mårhunden. Ingen av de to artene har tidligere vært i Norge, men i motsetning til mårhund regnes ikke gullsjakal som en fremmedart som ikke skal få etablere seg i Norge.

Gullsjakal regnes ikke som en fremmedart på grunn av hvordan arten kom til Norge: Mårhunden regnes som en fremmedart fordi vi veit at arten har blitt flyttet fra Asia og sluppet ut i Russland av mennesker. Etterkommere av disse mårhundene har på denne måten blitt flyttet forbi naturlige hindre, og nå klart å komme til nye land som Norge. I motsetning til mårhund er det derimot ingenting som tilsier at gullsjakalen har fått hjelp til å komme hit av mennesker hverken direkte eller indirekte. Mårhunden derimot har fått direkte hjelp til å etablere seg i Russland, og derifra har den tatt seg inn til Norge (indirekte hjelp).

Teksten er skrevet av Fredrik Lehn-Pedersen, naturveileder for Besøkssenter rovdyr.

Disse kildene brukte vi i arbeidet med denne teksten:

• Canid specialist group. (2018). Golden jackal Canis aureus. Hentet fra https://www.canids.org/species/view/PREKMW872861
• Linell, J., Odden, J., Kindberg, J. (2021). Første bekreftede observasjon av gullsjakal i Norge. (NINA rapport 1981). Hentet fra https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/2733394/ninarapport1981.pdf?sequence=5&isAllowed=y
• Odden, J., Linell, J. (2021, 8. mars). Gullsjakal i Norge – hva nå? [Blogginnlegg]. Hentet fra https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/….
• Rovdata. (2021, 08. oktober). Eksperter bekrefter at dette er en gullsjakal. Hentet fra https://rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/ArticleId/5153/Eksperter-bekrefter-at-dette-er-en-gullsjakal.aspx