Hva spiser gaupa?

Gaupa er en såkalt smygjeger. Altså at den sniker seg inn på byttet for å kunne overraske det med et par kjappe byks.

Pelsen er en effektiv kamuflasje som skifter farge etter årstiden, og skjuler gaupa for vaktsomme øyne. De myke potene er laget for å være så godt som lydløse.

Når gaupa til slutt har sneket seg så nærme som mulig , vil den bykse frem i en voldsom fart!  Gaupa har blitt målt i hastigheter helt opp i 75 kilometer i timen! Gaupa kan i disse byksene hoppe fem meter fremover, og to meter rett opp i været! Det er dermed ikke noen stor overraskelse at det er nettopp gaupa som er den mest effektive jegeren.

Gaupa er svært godt tilpasset å jakte på småvilt, som for eksempel hare. Haren på sin side er utviklet for å oppdage gauper ved hjelp av de store ørene og øynene. 

Gaupa sine myke poter og haren sine store ører er typiske tilpasninger som har utviklet seg side om side. Når byttedyr og rovdyr påvirker hverandres tilpasning gjennom evolusjon på denne måten kaller vi det for et våpenkappløp.

Småvilt som hare, skogsfugl og rev er viktig mat for gaupa, men ikke viktigst!

Rådyret er en ganske ny art i Norge. De kom hit først på starten av 1900. ​ Å jakte på rådyr krever omtrent like mye innsats for gaupa som å jakte på hare. Den store forskjellen er at det er langt mer mat på et rådyr enn på haren! Dermed er det ikke så rart at gauper som lever i områder med rådyr velger disse som sitt hovedbytte. 

Mer om rådyr kan du lære her.

I sør er rådyr viktig bytte. Men lenger nord i landet er det lite rådyr å finne. Her er det et annet dyr som er tilgjengelig. Nemlig tamrein. Studier har vist at gaupa kan drepe et sted mellom fire og ti reinsdyr i måneden. Dette gjør selvsagt gaupa upopulær hos reineierne.​

Gaupa kan også jakte på sau. Her ligger den på en andreplass, bak jerven. Tilsynelatende ser det ut til at hanngauper, og ofte yngre gauper tar flere sauer. Årsaken kan være at hunngaupene er opptatt med unger under beitesesongen, og ofte har hiplassene lenger unna folk enn de enslige ungkarsgaupene.

Skrevet av Bjørn Henrik Stavdal Johansen, naturveileder ved Besøkssenter rovdyr Flå.