Mår

Måren er et artig dyr i mårfamilien som tilbringer like mye tid oppe i trærne som den gjør på bakken. Bli bedre kjent med denne fantastiske klatreren!

Mårens fysikk

Måren har en slank og langstrakt kropp med lang og buskete hale. Kroppen er dekt av en kastanjebrun eller mørkebrun pels med en karakteristisk fløtegul flekk på strupen og ned til framføttene. 

Fargen er omtrent lik på både sommer- og vinterpels, men vinterpelsen er tydelig mer glinsende enn sommerpelsen. 

Måren har flere tilpasninger som gjør den god til å klatre i trær. Den lange halen gir den bedre balanse når den hopper fra tre til tre, mens de skarpe klørne hjelper den med å klatre raskt oppover trestammene. 

Den totale kroppslengden til en mår er mellom 40 og 55 centimeter, mens halen er mellom 20 og 30 centimeter. Vekta ligger som oftest et sted mellom 1 og 2 kg, og hannene er typisk litt større og tyngre enn hunnene. 

Hva spiser måren?

Mårer spiser alt av smågnagere og andre smådyr den kommer over, og er alt annet enn kresen. På vårparten og sommeren er den veldig glad i å spise fugleegg og fugleunger, noe som er et lett bytte for denne treklatreren. Samtidig spiser den også det den får tak i av smågnagere, insekter, snegler og frosker. 

Mot sensommeren og høsten er måren en kløpper på å rane humle- og vepsebol for å spise honningen som finnes der. Når høsten for alvor setter inn spiser den gjerne en del bær, sopp og nøtter, men tar fortsatt alt av smådyr den får tak i. 

På vinterhalvåret jakter den for det meste på ekorn og smågnagere. Måren er spesielt kjent for ekornjakt hvor den typisk jakter ekorn som sover eller hviler på natta. Om det er dårlig tilgang til disse gnagerne kan den også finne på å grave ned i snøen for å spise frosne tyttebær! 

Dersom måren kommer over et kadaver takker den sjeldent nei, og å finne restene av et rødt rådyr fra en gaupe er et festmåltid for måren. 

Foto: Ernst Granneman PhotoGrany med CC BY-SA 4.0-lisens

Hvordan lever måren?

Mårer lever i tett skog, og foretrekker gammel barskog eller blandingsskog. Den tilbringer omtrent halvparten av tiden sin på bakken, mens den andre halvparten er oppe i trærne. Måren kan også finne på å ta seg en rask svømmetur, men vil ikke jakte i vannet. 

Som mange av de andre mårdyrene er mår en ganske asosial art. Den hevder et territorium som den vil markere med luktsekret, avføring og urin, og forsvare mot andre av samme kjønn dersom det trengs. Hannene har større territorier enn hunnene, og hunnene sitt territorium kan godt overlappe litt med hannen sitt. 

I territoriet sitt vil måren ha et slags hi, men hanner og unge hunner uten unger vil helst bare benytte noe så enkelt som gamle ekornbol eller kråkereir for å sove i. 

På vinteren kan hannene tolerere å ha ungdyr som lever i eller delvis i deres territorium, men disse blir jaget vekk når våren kommer og parringstiden begynner. Da vil hannene blir gradvis mer aggressive mot andre hanner, og jager vekk mulige konkurrenter. 

Måren tilbringer det meste av tiden sin i dyp skog eller i kratt, men kan også ta raske turer opp på snaufjellet eller i åpne landskap innimellom. Her kan det være gode muligheter for at den får seg et nokså enkelt måltid, men samtidig er den et enkelt bytte for større rovfugler, så det innebærer en viss risiko. 

Mårens reproduksjon

I sitt andre leveår blir hunnmåren kjønnsmoden, og etter det vil hun trolig få et kull hvert eneste år. Parringstiden varer fra juni til august, og er derfor mye senere på året enn de fleste andre mårdyrene sin parringstid.

Til tross for den sene parringstiden blir ikke ungene født før neste vår. Dette skyldes såkalt forsinket innplanting hvor egget ikke fester seg til livmoren før etter en stund. I måren sitt tilfellet kan det ta nesten tre fjerdedeler av et år før egget fester seg! Når det første fester seg vil hun være drektig i en måneds tid før hun føder 1 – 8 unger, selv om 2 – 3 stykker er vanligst. 

Ungene blir født i et hi, og dette yngelhiet er gjerne litt mer omfattende enn hvilehiene til hanner og unge dyr. Typisk bruker hunnmåren et hult tre som en gammel furu som yngelhi. 

Mårungene er født som knøttsmå, døve og blinde unger, og veier ikke mer enn 30 gram. Det tar 5 – 6 uker før de er klare for å utforsket området utenfor hiet, og det tar ennå et par uker til før de er tøffe nok til å utforske stort mer enn kun de nærmeste trærne. 

Ved omtrent to måneders alder er de klare for å bli med moren ut på jakt, og nå utvikler de seg fort! Rundt august forlater de moren, selv om de ikke er ferdig utvokst før i november. 

Hvor i Norge og i verden finnes mår?

I Norge har vi mår omtrent over hele landet, selv helt nord i Finnmark. Den er derimot langt mer vanlig sør for Trondheim, og utbredelsen er sterkt knyttet mot tett skog.

Ellers finnes måren i store deler av Europa, helt ned til Nord-Spania og Italia, og østover mot Nord- og Mellom-Asia. I alle disse områdene er det også andre typer mårer, som steinmår (Martes foina). Denne ser veldig ut som vår egen mår, men har en hvit hakeflekk istedenfor den kremgule til vanlig mår. 

Foto: Rogersnäll med CC BY-SA 4.0-lisens

Mårens utfordringer

Selv om måren kan drepes av andre rovdyr og rovfugler når den ferdes i åpent landskap, er ikke dette tapet av stor betydning for den nasjonale bestanden. Mennesker er derimot mårens største fiende, og det er tillatt å jakte på den. 

På sett og vis er også rødrev en utfordring for måren, da disse gjerne deler samme matkilder. Det har nemlig vist seg at mårbestanden øker kraftig dersom rødrevbestanden reduseres i et område, så reven er dermed trolig med på å holde populasjonen under kontroll. Så om det kommer flere rødrev i et område kan det bety at måren sliter med å få tilgang til nok mat, og kanskje til og med sulter ihjel. 

Lær mer om mår

På nettsidene nedenfor kan du lære ennå mer om mår: 

Disse har også fungerte som kilder til denne infosiden om mår. 

Tekst er skrevet av Nicklas Iversen, naturveileder for Besøkssenter rovdyr.