Rådyr
Skrevet av Nicklas Iversen | Sist endret 28. september 2022
Det lille rådyret er en ganske ny art i Norge, og kom hit rundt 1900-tallet. Rådyret har funnet seg godt til rette i skog og kulturlandskap over store deler av landet, hvor det beiter i små grupper. Hos rådyrene heter hannen bukk, hunnen geit eller rå, og ungene kalles killinger eller kalver.
Rådyrfakta
Latin: Capreolus capreolus
Familie: Hjortefamilien
Høyde: 70 – 74 cm
Vekt: 25 – 30 kg
Parringstid: Juli – August
Antall unger: 2 – 3
Levealder: 7 – 8 år
Rådyrsporet
Sporene etter det lille rådyret er små og spisse. De kan ligne på sauespor, men er spissere i tuppen. Biklauvene synes bare hvis sporene stikker dypt.
Hvordan lever rådyret?
I Norge lever rådyret i små familiegrupper, eller alene. Hvordan de lever varierer litt gjennom året. Rådyret har parringstiden på sommeren – og rådyrbukkene vil markere revir og jage bort konkurrenter fra mai av. Da lager de en bjeffende lyd.
Bukkene vil danne seg territorier, og de største bukkene med de beste beitene får best draget på damene. Det er disse bukkene som får paret seg med flest geiter.
For geita sin del handler vår og sommer mest om å oppdra barna sine. Hun vil gå alene med ungene gjennom sommeren. De små rådyrkillingene vil ligge gjemt alene i lengre perioder, mens mamma er ute og beiter. Hun kommer bare tilbake til killingene for å gi dem melk. Selv om mamma går og beiter unna ungene, er hun som regel ikke langt unna. Hun vil nemlig holde seg på et ganske lite område, og jage bort andre rådyrgeiter som kommer hit. Dette er for å forhindre konkurranse om maten, og for å unngå å trekke oppmerksomhet til området fra rovdyr. Desto flere rådyr det er på et sted, desto mer sannsynlig er det at rovdyr kan finne dem. Etter rundt en måneds tid, vil kalven følge med mora.
Om vinteren kan rådyrene gå i større grupper. Nå kan dyr av begge kjønn gå sammen.
Rådyret har mange fiender gjennom livet. De små rådyrkillingene kan bli spist av rev og ørn – mens de voksne rådyrene er populære bytter hos både gaupe, ulv og oss mennesker
Hva spiser rådyret?
Rådyret beiter på en rekke forskjellige gras, urter, blader og skudd på sommeren. Om vinteren beiter den mest på trær og busker, hvor den spiser knopper, kvist og bark. Det er de lettfordøyelige trærne, rogn, osp og selje som er mest populært – og oftest lettest tilgjengelig siden de ofte vokser tett i hogstflater, grøfte- og jordekanter.
Hvor bor rådyret?
Rådyret er en art som egentlig ikke er så godt tilpasset norske vintre. Store snømengder kan fort by på trøbbel, og den foretrekker å beite på næringsrike planter som vi oftest finner i kulturlandskapet. Det betyr at rådyret trives best i skog som ligger tett på jorder, og i nærheten av våre boligområder hvor de kan finne mat i hagene våre. Rådyr går gjerne og beiter i våre blomsterbed og på våre frukttrær.
At rådyret lever med så nær tilknytning oss mennesker gjør at rovdyr som har rådyret som viktig mat, også kommer nærmere. Gaupa er et godt eksempel på dette.
Hvor mange rådyr har vi i Norge?
I Norge har vi antakelig rundt 150 000 rådyr. Antallet rådyr kan gå litt opp og ned fra år til år. Harde vintre kan gjøre at mange rådyr dør, og hvis det er mye gaupe i et område kan dette også ha en effekt.