Hvem har bæsja? Forskerlabb gir oss svaret

Hvorfor er det viktig å samle inn bjørnebæsj og hvordan går forskerne frem for å analysere den? Dette har nå elevene på å Grong og Høylandet barn- og ungdomsskole fått svaret på. I løpet av to dager besøkte vi de to skolene og lot elevene selv få prøve seg som forskere gjennom undervisningsopplegget "Forskerlabb".

Forskerlabb høylandet barnskole barn forskning bjørnebæsj

«Forskerlabb» til Trøndelag

Med oss hadde vi Julia Schregel fra NIBIO Svanhovd og naturveileder Gunn Anita Totland fra Lierne Nasjonalparksenter. Det var to veldig lærerike og spennende dager både for elevene og oss naturveiledere. Noen av elevene var i starten litt skeptisk til å håndtere ekte bjørneavføring. Men skepsisen gikk over straks elevene fikk på seg labbfrakkene og selv ble forskere.

NIBIO Svanhovd har selv utviklet og hatt gjennomføringen av undervisningsopplegget «Forskerlabb».  Her skal elevene delta aktivt gjennomføre laboratoriearbeid som DNA-isolering, PCR og analyse av genotyper. 

Elever fra 5.trinn på Høylandet barneskole får selv pipettere prøvene.

Målet med forskerlabb er å:

  • Bidra til et mer praktisk og relevant naturfag i skolen.
  • Motivere til læring.
  • Øke forståelsen av populasjonsdynamikk av store rovdyr i faunan.
  • Spre kunnskap og øke interessen om hvordan man bevarer og forvalter store rovdyr i Norge.

«Forskerlabb» et undervisningsopplegg som både besøkssenter nasjonalpark Lierne og besøkssenter rovdyr Namsskogan kan tilby skoler fra mellomtrinnet og oppover fra og med i år. Du kan lese mer om temaet her. 

Hvorfor samler man inn bjørnebæsj?

Når brunbjørnen gjør sitt fornødne ute i skogen, legger den igjen DNA som forteller mye om dens liv og historie. De årlige DNA-analysene av prøver er den viktigste kilden til informasjon om bjørnebestanden i Norge. Bæsj- og hårprøvene blir hovedsakelig samlet inn av Statens naturoppsyn (SNO), men også turgåere, bærplukkere, jegere og andre som ferdes i naturen gjør et viktig bidrag i arbeidet. DNA-analyser av bæsj og hår fra bjørn kan gi oss svaret på bjørnens identitet – om hvilket kjønn den har og om hvor og når den har vært påvist tidligere. Det gjennomføres årlig en landsomfattende innsamling av bæsj og hår etter bjørn i Norge, og ved å sammenligne resultater fra år til år, får forvalterne en god oversikt over bjørnene i landet.

SNO registrerer prøven i Rovbase og her vil du også finne resultater etter hvert som prøver blir analysert.

 

Om du ønsker mer informasjon om undervisningsopplegget «Forskerlabb» kontakt oss på [email protected]