Tidligere utgaver av Rovdyrviten

Rovdyrvitens sjette utgave har selveste kongeøra i fokus. Her kan du bli kjent med denne majestetiske rovfuglen, samt lese mer om de problemene som dukker opp når man har kongeørn i samme område som beitedyr. Kalver fra tamrein så vel som sau er ofte enkle bytter for disse enorme fuglene som kan ha et vingespenn på over to meter. 

I denne utgaven av Rovdyrviten får du dessuten lære mer om det genetiske opphavet til den Skandinaviske ulvestammen, og se hvor stor grad av innavl det er hos dem. Og har du noen gang lurt på hvilken type jakt med hund som stresser selveste bjørnen mest? Her får du svaret! 

Det er også flere artikler om de andre store rovdyrene, og verken gaupe eller jerv er glemt denne gangen heller. 

PDF-versjonen av sjette utgaven av Rovdyrviten kan lastes ned ved å klikke her.

I den femte utgaven av Rovdyrviten er det ulv som er i fokus. Ulven er trolig det store rovdyret som skaper mest konflikt og debatt, og i denne utgaven får du vite litt mer om aktørene som er involvert i debatten. Her får man blant annet se hvilken rolle Statens Naturoppsyn (SNO) har når det kommer til ulv som kommer tett på beitedyr, og på hvilket punkt forskerne mener at ulven kommer for tett på mennesker. 

I likhet med de andre utgavene er Rovdyrviten er det selvsagt også plass til de andre store rovdyrene i denne utgaven, så her får du informasjon om alle de fire store på ett og samme sted. 

PDF-versjonen av femte utgaven av Rovdyrviten kan lastes ned ved å klikke her.

I den fjerde utgaven av magasinet, står jerven i fokus. Her kan du lese om hvordan det er å være sauebonde i jerveland, utfordringer i forvaltningen av en grenseoverskridende jervebestand, og hvordan påvirkes avskytignen av elg i områder med etablering av ulv?

Rovdyropplevelser har stadig blitt mer populært, folk strømmer til foretak som tilbyr dem å komme tett på de store rovdyrene. Hvordan er det å ha rovdyr som næringsvei?

Genetiske analyser blir stadig mer brukt til både forskning så vel som andre formål, og i denne utgaven av Rovdyrviten får du dessuten et innblikk i hvordan genetisk materiale analyseres og tydes for å gi innsikt i familierelasjoner hos brunbjørnen. Visste du forresten at bjørnebæsj er en gullgruve når det kommer til slik genetisk informasjon?

PDF-versjonen av fjerde utgaven av Rovdyrviten kan lastes ned ved å klikke her.

I den tredje utgaven av magasinet, står bjørnen i fokus. Her kan du lese om bjørnens predasjon på tamrein, fire flotte bjørnehistorier fra Vassfaret, og hva skjer egentlig når bjørn og menneske møtes?

Videre kan du lese om hvorfor Økokrim la ned så store ressurser i ulvesaken og hva som er status på rovdyrene i Europa. Det er sterke følelser og motstridende interesser rundt rovdyra, hvordan er det å jobbe med formidling omkring et slikt tema?

I denne utgaven får du også se hva forskere har funnet ut når de prøvde å finne ut av om hva folk som bor i nærheten av bjørn og ulv føler. Er det redde for å møte disse rovdyrene?

Til slutt får du også lese litt om felling av store rovdyr. Hvem er det som feller rovdyr som ulv, bjørn og jerv? Og ikke minst hvorfor? 

PDF-versjonen av tredje utgaven av Rovdyrviten kan lastes ned ved å klikke her.

I den andre utgaven av magasinet, står gaupa i fokus. Her kan du bli en ekte gaupeekspert, og lære mye om både hva gaupe spiser, hvor den bor, hvordan den jakter, og til og med hvordan det står til med gaupa i resten av Europa. 

Videre vil du blant mye annet kunne lese hva forskjellige interesseorganisasjoner mener om rovdyr, spesielt ulv, i spalten Speakers Corner. Vi ønsker ikke bare å informere, men også å invitere til en debatt om våre fire store norske rovdyr.

Det er jo ikke bare her i Norge vi har rovdyr, og rundt om i andre deler av verden er det også både rovdyr så vel som konflikt rundt dem. I denne utgaven av Rovdyrviten har biologen Zanete Andersone-Lilley fra WWF Norge skrevet om hvordan rovdyrkonflikten er i Baltikum, og hvilke likheter og ulikheter det er der sammenlignet med her i Norge. 

Alle de store rovdyrene vi har i Norge dukker typisk opp i nærheten av mennesker og bebyggelse fra tid til annen. I den andre utgaven av Rovdyrviten har Marcus Elfström fra Det skandinaviske bjørneprosjektet skrevet om hvorfor den store brunbjørnen kan finne på å gjøre dette. 

PDF-versjonen av andre utgaven av Rovdyrviten kan lastes ned ved å klikke her. 

Første utgave av Rovdyrviten ble utgitt i 2013, og her får du nesten 40 sider med lesestoff om de fire store rovdyrene våre. I denne utgaven blir du dessuten bedre kjent med rovdyrsentrene. Du får dessuten en grunnleggende innføring i biologien til de fire store rovdyrene, nemlig brunbjørn, jerv, gaupe og ulv. 

Dersom du har lurt på om bjørnen er farlig for mennesket, er du på riktig sted. Det samme gjelder dersom du er nysgjerrig på ulvekonflikten. I denne utgaven av Rovdyrviten tar vi nemlig for oss begge disse temaene. 

Alle de store norske politiske partiene har dessuten fått lov til å uttale hva de mener om rovdyr. Bør vi ha flere? Eller kanskje ingen i det hele tatt? Nå skal det sies at mange av svarene er gamle, men for de fleste partiene gjelder standpunktene stort sett ennå. 

PDF-versjonen av første utgaven av Rovdyrviten kan lastes ned ved å klikke her.