Hvorfor skal vi ha husdyr på utmarksbeite?

I Norge har myndighetene bestemt at vi skal ha både rovdyr så vel som husdyr på utmarksbeite i naturområdene våre, og uansett hva man mener om saken er dette realiteten. På Besøkssenter rovdyr formidler vi først og fremst om rovdyr, men det er viktig å huske at også beitedyr er en viktig del av diskusjonen.

Av Nicklas Iversen ved Besøkssenter rovdyr Flå. 

Det er mange som spør oss om hvorfor myndighetene i det hele tatt vil prioritere å ha beitedyr på utmarksbeite her i landet, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på rapporter og analyser som har avdekt noen av fordelene med beitedyr på utmark. Det er nemlig flere gode fordeler for både klimaet, biodiversiteten og ikke oss minst menneskene ved å ha husdyr på utmarksbeite.

Beitedyrs positive effekt på klimaendringer via karbonlagring

Husdyr generelt har et stort klimaavtrykk ved at de slipper ut enorme mengder metan, men nyere forskning har vist at når man slipper sau og andre beitedyr ut på utmarksbeite, så kan dette ha en positiv effekt på klimaet. Flere beitedyr på utmarksbeite kan rett og slett se ut til å ha en kjølende effekt på klimaet over tid!

Dette fungerer ved at beitedyr spiser mye gress, urter og småblomster som ellers ville vokst seg store. Når disse beites på lagrer plantene mer av energien sin i røttene fremfor i bladene og blomstene, og da tar det ikke lange tiden før det utvikler seg et større nettverk av plant-sopp-symbiose. Her vil soppen ta sukker fra planten i «bytte» mot spormetaller og andre ting planten trenger som sopper utvinner fra jorden. Resultatet av at dette samarbeidet er at denne såkalte mykorrhizaen binder karbon den får fra plantene i jordsmonnet istedenfor at det bindes oppe i planten.

Hele prosessen er litt komplisert, men resultatet er at karbondioksid tas av planten under fotosyntesen, fraktes ned i røttene, og bindes i jordsmonnet av denne soppsymbiosen. Mikroorganismer har svært store problemer med å klare å bryte ned denne soppmykorrhizaen, så da blir karbonet lagret i jordsmonnet i lang tid.

Det har vært flere europeiske studier som har forsøkt å finne ut av nøyaktig hvor mye karbon disse beitedyrene kan være med på å lagre, og mye tyder på at det kan være snakk om ganske store mengder. Det er likevel ingen tydelige tall man kan si med sikkerhet, men dette kommer uten tvil til å være et område som vil bli forsket mye på de neste årene.

Beitedyrs positive effekt på klimaet via endring av albedo

Det er også en del studier som tyder på at husdyr på utmarksbeite har en positiv effekt på klimaet ved at de påvirker albedo. Albedo er et ord som forteller oss noe om graden av refleksjon av solenergi. For eksempel vil nysnø ha veldig høy albedo, da denne er kritthvit og reflekterer opptil 90 % av all solenergien tilbake til verdensrommet. Helt omvendt vil sorte flater som asfalt ha, hvor nesten all energien absorberes istedenfor.

En høy albedo er med andre ord med på å holde klimaet kjølig, mens en lav albedo fører til at mer solenergi blir absorbert av jorden, og bidrar til å øke temperaturen. Men hvordan kommer beitedyrene inn i denne diskusjonen?

Ved å ha et moderat beitetrykk på et område vil beitedyr sørge for å holde planter og trær i sjakk i dette området. Dette gjør det mulig å få mer snø her på vintertid, og totalt sett vil albedoen i området være lavere. Aller viktigst er at beitedyr kan beite på furu og gran, to trær som kan vokse seg enorme samtidig som de har mørke nålblader hele vinteren. Et stort gran- eller furutre kan absorbere mye solenergi i løpet av livet sitt, så når beitedyr beiter på småtrærne kan det over tid ha mye å si for den totale albedoen i området.

Igjen er det ingen konkrete tall som forteller oss nøyaktig hvor mye beitedyrene bidrar for å kjøle ned klimaet, og noen forskere mener det har mye å si, mens andre er mer moderate i hva de tror. Også her vil trolig de neste årene by på mye spennende forskning som gir oss mye bedre kunnskap om nøyaktig hvor viktig beitedyr på utmarksbeite i for klimasaken.

Beitedyrene fører til økt biodiversitet

Beitedyr øker biodiversiteten i områdene hvor den går på utmarksbeite på flere områder. For eksempel er det veldig mange plantearter som har utviklet en spredningsstrategi som krever beitedyr eller hjortedyr for å spre seg, hvor noen til og med har gått så langt at de ikke ville spiret uten å ha gått gjennom fordøyelsessystemet til en drøvtygger! Det er neppe slik at mange av disse plantene som engkvein, rødkløver, harerug, følblom eller kvassbunke ville blitt utryddet om det ikke var for beitedyr på utmarksbeite, men det kan trolig tenkes at biodiversiteten i beiteområder hadde vært helt ulik.

Det er derimot en del planter og sopp som faktisk kan bli utryddet fra et område om man slutter med utmarksbeite i det området. Når beitedyr beiter i et utmarksområde over lang nok tid får vi en spesiell naturtype, nemlig naturbeitemark. Dette er en naturtype hvor vi finner mange spesielle eller truede arter, som for eksempel svartkurle (Nigritella nigra), lodneføllblom (Leontodon hispidus), og enghaukeskjegg (Crepis praemorsa). Dette er kanskje ikke navn som sier stort for folk flest, men det er spesielle planter som på en eller annen måte er sterkt knyttet opp til naturbeitemark. For svartkurle er det kanskje mest prekært; denne orkidéarten vil trolig ikke overleve uten naturbeitemark, og er allerede i sterk fare for å forsvinne fra Norge og resten av verden.

Naturbeitemark er dessuten hjem til 36 rødlistede arter av typen beitemarkssopp, og 36 karplanter (vanlig planter). Forskere mistenker at noen av disse er helt avhengig av beitedyr for å kunne eksistere, og vi risikerer faktisk å miste dem for alltid dersom beitedyrene forsvinner fra utmarksbeite i disse områdene.

Den høye graden av biodiversitet tiltrekker seg også mange sjeldne og spennende insekter, som igjen kan fungere som et viktig område for fugler i området.

Til slutt er det mistanke om at det også er utrolig mange ulike typer underjordiske sopp og mikroorganismer som ikke finnes så mange andre steder enn i naturbeitemark. Her er det derimot kun mistanke per nå, for det er ikke så enkelt å finne ut av hvordan dette faktisk er siden det kan være vanskelig å skille og klassifisere arter på mikroskopnivå.

Beitedyr er en god kilde til kortreist mat, og gir oss nytte av ressurser som ellers ville råtnet

Når man spiser kjøtt fra sau som har gått på utmarksbeite får man kortreist kjøtt fra det mange mener er et dyr som har hatt et fint liv. Det er mange som mener at utmarksbeite er mye bedre for dyrevelferden enn beite på innmark, samtidig som store deler av landet kan brukes til utmarksbeite. Da er det mulig for bønder over hele landet å kunne tilby kortreise mat til forbrukere i nærheten.

Den store fordelen for klimaet kommer fra at beitedyr på utmarksbeite får «gratis» fôr ved at de spiser gress, urter og planter som ellers bare ville stått og vokst seg store før de råtnet når vinteren kom. Til sammenligning ville denne maten typisk blitt gitt i form av kraftfôr om de samme sauene hadde gått på innmarksbeite. I praksis betyr det at disse sauene ville fått soyabasert kraftfôr som var dyrket i en annen verdensdel, og dette har selvsagt et betydelig klimaavtrykk.

Totalt sett regner man med at utmarksbeite sparer kostnader på nesten 800 millioner kroner i året i varer de slipper å importere fra utlandet. Maten beitedyrene isteden spiser på utmarksbeite får de helt gratis, er helt fornybar, og ville ellers bare enten råtnet eller vokst seg større. Dette er med andre ord en god måte å få brukt disse ubrukte ressursene på.

Det er lang tradisjon med utmarksbeite, og et levebrød for mange

Den siste fordelen med husdyr på utmarksbeite er ikke for verken klimaet, dyrene, naturen eller miljøet, men heller for menneskene som driver med det og andre som får positive opplevelser av det. I Norge er det mange som driver med husdyr og som har husdyr på utmarksbeite på høsten og vinteren. Dette er noe vi har en lang tradisjon med, og som mange føler er en stor del av identiteten deres.

For de som ikke nødvendigvis har noe forhold til denne typen gårdsarbeid høres det kanskje ikke så fornuftig ut å slippe husdyr på utmarksbeite, men for mange av dem det gjelder føles det som en lang tradisjon som er viktig å opprettholde.

Utmarksbeite har dessuten ført til mange ulike kulturminner rundt om i landet i form av stølshus og andre bygninger. Det er fortsatt mange som får gleden av å oppleve frittgående sau når de er ute på tur i skogen eller på fjellet, og som får positive opplevelser knyttet til å komme så tett på beitedyr de kanskje ellers ikke ser stort til.

Kilder og videre lesning

• Bratli, H., Jordal, J. B., Stabbetorp, O. E., & Sverdrup-Thygeson, A. (2011). Naturbeitemark-et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA rapport.
• Hillestad, M. E. (2019). Beitemarka-et ukjent karbonlager. Nature, 7(4), 296-302.