Forskning og bestandsovervåkning
Skrevet av Nicklas Iversen | Sist endret 23. november 2020
Det er flere ulike aktører som driver med forskning og bestandsovervåkning av rovvilt, og her kan du se hvilke oppgaver de ulike aktørene har.
Forskning og bestandsovervåkning av rovdyr
Siden myndighetene har bestemt at vi kun skal ha bestander av rovdyr i visse områder, og dessuten bestemt hvor mange vi skal ha for hvert område, er det naturlig at vi må ha bestandsovervåkning av de ulike rovdyrene for å ha kontroll over hvordan den faktiske situasjonen ser ut.
Alle de fem store rovviltartene er dessuten godt forsket på, og hos de fire store er det til og med egne forskergrupper som har organisert seg på tvers av landegrenser, skoler og institusjoner for å samarbeide for å forske på disse dyrene.
På denne siden kan du lære litt mer om de ulike aktørene som driver med forskning og bestandsovervåkning av rovdyr i Norge, og hva deres rolle er.
Aktører og enheter som driver med forskning og bestandsovervåkning av rovvilt
NINA
Norsk institutt for naturforskning er bedre kjent som NINA, og driver med forskning innenfor det meste som har med natur, dyr og annen biologi i Norge å gjøre. Det inkluderer også selvsagt da rovvilt, og mange av de store forskningsprosjektene på rovdyr er organisert av NINA og samarbeidspartnere i nabolandene våre.
Rovdata
Rovdata er en enhet underlagt NINA, og er ansvarlige for overvåkingsdata av rovviltet. De har ansvar for å samle inn og rapportere bestandstall på jerv, gaupe, ulv, bjørn og kongeørn i Norge. Dette gjør de via innrapporteringer og samarbeid med både forskere, offentlig forvaltning og ikke minst privatpersoner.
Rovdata drifter også appen Skandobs. Her kan alle som observerer rovvilt eller spor etter dem registrere funnene sine, så kan disse opplysningene være med i vurderinger når Rovdata skal utarbeide rapporter om bestandene av rovdyr. Du som privatperson kan bidra ved å logge funnene dine dersom du kommer over spor eller sportegn fra et rovdyr når du er ute på tur!
Større forskningsprosjekter på rovdyr
Alle de store rovdyrene har egne forskningsprosjekter. Dette er typisk en gruppe med forskere som jobber sammen på tvers av ulike universiteter og institusjoner hvor de samarbeider for å samle data som tolkes og publiseres.
På nettsidene til disse forskningsprosjektene får man den ferskeste oppdateringen om hva forskerne finner ut om rovdyr, men formatet er i stilen vitenskapelig tidsskrift, noe som kan føles som gresk for de som ikke har erfaring med biologi.
Man kan likevel finne mye god kunnskap på nettsidene deres, og man kommer sjeldent nærmere forskere enn dette.
Det skandinaviske bjørneprosjektet (Scandinavian Brown Bear Research Project)
Det skandinaviske bjørneprosjektet er et forskningsprosjekt som har pågått i mange år allerede, og er et samarbeid mellom forskere fra Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, NINA, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet og flere. Her tar de for seg forskning på brunbjørn i hele Skandinavia.
The Swedish Wolverine Project
The Swedish Wolverine Project er et tilsvarende prosjekt for jerv, og forsker på alt som har med den skandinaviske jerven å gjøre. Forskningsprosjektet ledes av Sveriges lantbruksuniversitet med støtte fra både norske og svenske myndigheter. Også flere norske institusjoner, inkludert Høgskolen i Innlandet bidrar med forskning og data.
SKANDULV
Hos SKANDULV driver forskere med å finne ut av alt de kan om ulven, og denne forskningsgruppen er et samarbeid mellom forskere fra Sveriges lantbruksuniversitet og Høgskolen i Innlandet, med hjelp fra andre universiteter og institusjoner i landene.
SKANDULV publiserer jevnlig vitenskapelige artikler om ulv, og er ansvarlig for mye av det vi vet om den Skandinaviske ulven vår.
SCANDLYNX
Forskningsprosjektet SCANDLYNX er det siste av de fire forskningsprosjektene på de store rovdyrene, og SCANDLYNX tar altså for seg forskning på gaupa. Denne forskningsgruppa ledes av NINA og Grimsö forskningsstasjon (SLU).
Nettsidene til SCANDLYNX ser ikke ut til å oppdateres lenger, men de legger ut både bilder, informasjon og forskningsartikler på Facebooksiden til prosjektet.
Skrevet av Nicklas Iversen.