Reinsdyr

Reinsdyrene er flokkdyr. Flokkene kan telle opptil flere hundre dyr. Dette gir god beskyttelse mot rovdyr. Desto flere dyr i flokken – desto lavere er sjansen for å bli spist av rovdyr!

Reinen går i to ulike flokker. Bukkeflokk og fostringsflokk. Bukkeflokken er flokker med voksne bukker (hannene) som går sammen utenfor parringstiden (brunsten). Mens fostringsflokk er flokker hvor simler (hunner), kalver og unge dyr går sammen. Bukkeflokkene og fostringsflokkene samles når parringstiden, eller brunsten som vi kaller det starter. På dette tidspunktet har bukkene ferdige gevir, klare for å imponere damene. De vil også gi seg i kast med kamper, som skal demonstrere størrelse og styrke for simlene. De mest imponerende bukkene får paret seg. Når paringstiden er over har geviret til bukkene gjort nytten sin, og faller av. Hos reinsdyrene har også hunnene gevir, og simlene beholder geviret gjennom vinteren. Til og med kalvene får gevir det første leveåret. Hos reinsdyrene er det slik at de med størst gevir er sjef – og når bukkene mister gevirene, betyr det at de havner nederst på rangstigen. Dette er viktig for at simlene som nå kanskje er gravide (eller drektige som vi sier om dyr) skal få fortrinn når det gjelder konkurranse om de beste beiteplassene på vinteren. Det er ekstra viktig for de drektige simlene å få nok næring, slik at kalven får utviklet seg i magen hennes.

Kalvene blir som regel født i mai, etter at simlene har vandret til bestemte kalvingsområder. Selve kalvingen er unnagjort på under en halvtime, og like raskt er kalven på beina. De vil nå bli et par dager i kalvingsområdet før kalven er klar til å følge med mor til nye beiteområder.

Reinsdyrene er kanskje aller mest kjent for å spise lav. Men dette er mat som er mest viktig om vinteren. Lav som kvitkrull og gulskinn er de mest næringsrike, og dermed mest populært – men reinen kan også spise andre lavarter om den mangler dette. Lav er ikke veldig næringsrikt, og består stort sett av raske karbohydrater. Det betyr at reinsdyret ikke kan vokse på en slik diett alene. Laven er mest for å overleve gjennom vinteren, mens det er om sommeren reinsdyrene får spist ordentlig mat. Når snøen smelter, vil det raskt spire og bli grønt. Disse ferske spirene vil reinen beite på, siden de er mest næringsrike. Reinen kan også beite på dvergbjørk og vier i fjellet. Om høsten spiser reinsdyrene en del sopp, og da trekker de gjerne litt ned i bjørkebeltet for å finne denne.

Villreinen vi har på norsk fastland lever i høyfjellet sør for Trøndelag. Reinsdyrene som er i resten av landet er med andre ord tamrein. I tillegg har vi reinsdyr på Svalbard, men dette er en litt mindre og kortbent variant reinsdyr som heter svalbardrein.

Reinsdyrene vil vandre store avstander for å forflytte seg mellom ulike beiteområder og kalvingsområder. De lever et liv på vandring og beveger seg hele tiden. Reinsdyrene går helst mot vindretningen. Slik kan de lett kan fange opp lukten av farer.

Villreinen er delt opp i flere bestander, hvor den største er å finne på Hardangervidda. Her ligger antallet på rundt 10 000 dyr. Totalt sett har vi rundt 25 000 villrein i Norge.

Vi har mange fler tamrein enn villrein. Vi har omtrent 250 000 tamrein i landet. Flesteparten av dem er i Finnmark, hvor det er 185 000 tamrein! 

Du kan lære mer om villrein på følgende sider: 

• Norsk villreinsenter. 
• NINA sine sider om villrein. 
• Miljødirektoratet sine sider om villrein. 
• Villrein hos Hjorteviltportalen.