Hjort
Skrevet av Nicklas Iversen | Sist endret 28. september 2022
Hjorten er vårt nest største hjortedyr. Hjorten har tradisjonelt vært vanligst på Vestlandet, men i senere tid har den også blitt vanlig over det meste av Sør-Norge og Trøndelag helt opp til Saltfjellet i Nordland. Hos hjorten heter hannen bukk mens hunnen heter hind eller kolle. Ungene heter kalv.
Hjortefakta
Latin: Cervus elaphus atlanticus
Familie: Hjortefamilien
Høyde: 100 – 150 cm
Vekt: 120 – 250 kg
Parringstid: oktober – november
Antall unger: 1
Levetid: 20 – 25 år
Hjortesporet
Sporet etter hjorten kan ligne på elgen sitt, men er litt mindre, og oppleves mer butt. Biklauvene kan synes om hjorten trår dypt, men på hard grunn synes ikke disse.
Hvordan lever hjorten?
Hjorten er et stort hjortedyr som kan leve alene, eller i små grupper. Hunnhjorten, som kalles kolle eller hind, føder ungene sine rundt månedsskiftet mai – juni. Kalvene kan gå med moren i flere år. Guttene, eller bukkene som det heter, vil forlate moren etter to år – for å finne seg et eget leveområde. De kan slå seg sammen med andre bukker i perioder utenfor parringstiden. Hunnene kan bli hos mor over flere år, selv om de fleste flytter hjemmefra når mor får en ny kalv. Dette kan gjøre at det dannes små familiegrupper med hinder og ungdyr.
Sent i oktober er det parringstid, eller brunst. Nå vil bukkene bli aggressive mot hverandre, og forsøke å imponere damene med store flotte gevirer, og ved å rulle seg i gjørmegroper som de har tisset i. Disse gropene kalles brunstgrop, og gjør at hjortebukken lukter stramt. Dette er rene parfymen for damene! Hjortebukken kan også tiltrekke seg damer med sine voldsomme brøl. Denne lyden er kraftig, og kan høres litt skummel ut i høstmørket.
Hos hjorten får bare bukkene gevir, og når dette blir stort dannes det en krone med flere tagger i toppen av det. Når bukken har fått dette geviret kalles de kronhjort.
Hva spiser hjorten?
Hjortens kosthold varierer litt gjennom året, siden ulike vekster er tilgjengelig til ulike årstider. På våren spiser gjerne hjorten ferske skudd og planter som hvitveis, stormarimjelle, tepperot og gaukesyre. Gjennom sommeren spiser hjorten aller mest gress, mens den om høsten og vinteren spiser mer lyng, knopper og kvist. Hvis det ikke er for mye snø vil hjorten gjerne beite på røsslyng og blåbærlyng, men når snøen kommer må den spise mat som er over snøen. Da spiser den knopper, skudd og bark fra trær. Rogn, osp og selje er populært, men også skudd fra bartrær – spesielt gran.
Hvor bor hjorten?
Hjorten er et typisk skogsdyr, og trives best der den kan holde seg skjult for rovdyr. Noen hjort har mer eller mindre faste leveområder, spesielt der det er mye mat å finne gjennom hele året – men flere vil også trekke mellom ulike beiteområder. De kan trekke mange mil, og krysse alt fra store innsjøer til hele fjorder på disse vandringene. Ja – man har til og med observert hjort som har svømt over den brede Trondheimsfjorden!