Lirype
Skrevet av Bjørn Henrik Stavdal Johansen | Sist endret 19. november 2020
Det er få lyder som skaper følelsen av fjellverden som når lirypesteggen byr opp til sitt vårspill, eller når den flakser skrattende ut av et fjellbjørkekratt når fjellvandreren kommer for nær! Lirypa er en av våre to rypearter, og er nært i slekt med den litt mindre fjellrypa. Hos rypene kalles hannene for stegg og hunnene for høne, eller bare rype.
Lirypefakta
Latin: Lagopus lagopus
Familie: Fasanfamilien
Lengde: 40 cm
Vingespenn: 55 – 66 cm
Vekt: 450 – 750 gram
Parringstid: mai – juni
Antall unger: 9 – 14
Foto: Perhols / CC BY-SA
Hvordan lever lirypa?
På vårsnøen i fjellet kan man ofte høre rypesteggen (hannen) kakle og skratte i lia. Det betyr at hekketiden nærmer seg, og at rypesteggene hevder territorier, for å tiltrekke seg rypehøns (hunnene). Hvis det blir vellykket hekking, vil rypa legge egg. Reiret ligger rett på bakken, noe som ikke er så rart siden rypene stort sett holder seg her. Det er en tilpasning til å leve i fjellet uten trær å sitte i. Når rypekyllingene klekkes, vil de små kyllingene holde seg med foreldrene. Både mor og far hjelper til med oppdragelsen. Om du møter et slikt kull med rypekyllinger på forsommeren, vil rypemor og rypefar gjerne lage et lite skuespill for å trekke oppmerksomheten bort fra ungene. De kakler og bråker, og trekker vingene bak seg for å late som de er skadde. Dette er en effektiv avledningsmanøver, som kan redde livene til de små kyllingene om det kommer rovdyr tassende.
En annen taktikk rypene har for å unngå rovdyr er å kamuflasje. Fjærdrakten er brunspraglete om sommeren, og veldig vanskelig å få øye så lenge rypa ligger stille. Om vinteren skifter fargen til hvit. Den gode kamuflasjen gjør at rypa gjerne satser på å ligge muse stille, i et håp om å ikke bli oppdaget. Dette er et forsvar som fungerer godt mot rovfugl, som jakter ved å speide fra himmelen, mens det kanskje ikke er like effektivt for rovpattedyr som bruker luktesansen i større grad. Kommer disse for nærme vil dermed rypa «støkkes» og flakse av gårde.
På senhøsten vil rypekullene oppløses. Rypene vil nå ofte samles i større flokker med rype. Når rypene gjør dette, sier vi at de flokker seg.
Siden vinterværet kan være vanskelig, har rypa en metode å unngå stygt vær og vind. Nemlig å grave seg ned i snøen. Dette kalles å gå i dokk. Når rypene legger seg slik er de mindre utsatt for stygt vær, og de kan holde bedre på varmen.
Foto: Hans Norelius / CC BY
Hva spiser lirypa?
Lirypa starter livet som kylling ved å spise insekter og småkryp. Etter hvert som de vokser opp, skifter de til et plantebasert kosthold. Nå vil de spise knopper, frø, lyng og bær.
Foto: David Mintz / CC BY-SA
Hvor bor lirypa?
Lirypa i Norge lever for det meste i fjellet, fra skoggrensen og oppover fjellsidene der det er vegetasjon å beite på.
Enkelte områder kan den også finnes nede i fjellskogen. Dette gjelder spesielt fra Trøndelag og nordover. Vi har også rype ute på enkelte øyer som på Smøla. Rypene på Smøla skifter ikke farge gjennom året. Dette er en tilpasning til å leve i et miljø hvor det ikke legger seg snø. Det hadde vært dumt å være helt hvit på en brun bakke!
