Hvordan lever kongeørna?

Skrevet av Nicklas Iversen | Sist endret 22. november 2021

Kongeørnas liv kan minne litt om ulvenes liv. Som ulven lever nemlig kongørna sammen i parfohold som varer livet ut.

Foto: Roger Brendhagen.

HVOR BOR ØRNEPARET?

Ørneparet vil hekke hvert år, og få unger – så lenge det er nok mat å finne. Reiret bygges i fjellhyller eller kraftige furutrær. Reirene kan bli enorme og veie flere hundre kg! Ørnene har gjerne flere reir de bytter på å bruke fra år til år. 

I reiret vil hunnen legge to egg, men det er som regel bare én av kyllingene som vokser opp. Den yngste blir som oftest utkonkurrert av den eldste kyllingen.

Foto: Ron Knight

EGGENE KLEKKES

Fra eggene – vanligvis to egg – blir lagt mellom slutten av mars og begynnelsen av april tar det normalt 45 døgn før eggene klekkes. Dersom foreldreparet opplever at mattilgangen i leveområdet er dårlig, eller hvis det er for mye forstyrrelser, vil de ofte avbryte hekkingen. “Hekking” er hva vi kaller perioden fra da fugler starter pardannelse, reirbygging, egglegging, ruge ut egg og oppfostre ungene. Hos kongeørner betyr en avbrutt hekking at de enten ikke legger egg, eller at de forlater egg/unger. 

I tilfellene hvor paret klarer å oppfostre flyvedyktige unger vil det ofte være to unger som klekkes. Ungfuglene holder seg i området hvor de blir matet av foreldrene fram til september eller oktober.

Foto: Roger Brendhagen.

UNGE KONGEØRNER

Det kan ta lang tid før unge kongeørner finner seg et ledig leveområde og ledig partner av motsatt kjønn. Fram til dette kan unge kongeørner fly over enorme områder. På ett døgn er det i Norge blitt registrert at en ung kongeørn har fløyet 182 kilometer i strak linje, og det er ikke uvanlig at enkelte ungørner kan fly nesten hele Norge på langs i løpet av ett år.

Foto: Roger Brendhagen.

ØRNEPARRET

Valg av make er viktig for kongeørner – de lever nemlig sammen fram til døden skiller de ad. Sammen vil ørneparet forsvare sitt territorium mot andre voksne individer så lenge de begge lever. Innenfor sitt territorium vil de ofte ha flere reirplasser som de kan skifte mellom fra år til år.

Skrevet av Fredrik Lehn-Pedersen og Bjørn Henrik Stavdal Johansen, naturveiledere ved Besøkssenter rovdyr Flå. 

Foto: Roger Brendhagen.

VÅRE KILDER

Disse kildene brukte vi i arbeidet med denne teksten:

Foto: Roger Brendhagen.