Hva slags hi velger bjørnen? (EN)

Brunbjørnen er godt kjent for å kunne gå i vintersøvn helt fra sent på høsten i oktober og til godt ut i april det påfølgende året. I motsetning til hva mange tror ligger ikke bjørnen i dvale i denne perioden, men har heller en type søvn vi kaller vintersøvn. Det er mye av det samme, men en bjørn i vintersøvn kan faktisk vekkes dersom noen stikker nesa ned i hiet, laget mye bråk utenfor, eller på andre måter forstyrrer den sovende bjørnen.

Av Nicklas Iversen, Besøkssenter rovdyr Flå. 

De aller fleste bjørner i Skandinavia bruker en gammel maurtue som hi når de skal legge seg i vintersøvn for vinteren, men her er det store forskjeller mellom bjørnene. Noen velger nemlig helt andre løsninger! Det samme gjelder lengden på vintersøvnen, hvor noen bjørner sover så vidt over 150 dager, mens andre ligger og koser seg i nesten 220 døgn før de kommer ut.

Det er mange som har undret seg over hvilke faktorer som har vært med på å avgjøre hvilken type hi bjørnene velger, og hvor lenge de blir liggende i vintersøvn, men heldigvis har forskning gitt oss en god pekepinn på akkurat dette (Manchi & Swenson, 2005).

Forskjeller mellom bamser og binner sin bruk av hi

Når forskerne prøvde å finne ut av hva slags hi bjørnene valgte kom det tydelig frem at de måtte skille dem etter kjønn. Det viser seg nemlig at bamser har en helt annen preferanse enn binner når de skal velge hvor de skal gå i vintersøvn. Det er kanskje ikke så rart, for voksne binner får som regel unger i løpet av vinterperioden når de ligger i hi, så det kan jo tenkes at de har høyere krav til hiet enn bamser som egentlig bare skal sove seg gjennom vinteren.

Hos begge kjønnene var omtrent halvparten av alle hiene rett og slett en hule gravd inn i en gammel, forlatt maurtue. Disse isolerer bra, og etter å ha vært forlatt i noen år vokser det som oftest blåbærlyng på toppen, noe som gir den gamle maurtua god stabilitet. Da tåler den godt å bli snødd igjen, og resultatet er et godt og trygt hi som isolerer bra mot vinterkulda.

Det er også en del bjørner som graver en hule under maurtua, og her er det uten tvil binnene som stikker seg ut. Omtrent 15 % av alle binner velger denne måten, mens kun rundt 5 % av bamsene tar seg bryet med å grave en hel hule under maurtua. Noen bjørner graver også rett og slett huler i bakken, og igjen er det binnene som er mest interessert i dette. Her graver nemlig nesten 20 % av alle ut huler i jorda, mens omtrent 10 % av bamsene gjør det. Hulene er typisk gravd ut i helninger slik at bjørnene kan grave horisontalt bortover.

Et fjerde alternativ til å lage hi av er å finne seg en gammel hule i fjellet. Dette kan isolere godt gjennom vinteren, og et sted mellom 5 og 10 % av alle bjørner fra begge kjønn bruker denne typen hi når de skal gå i vintersøvn for året.

Fra disse alternativene ser man at hunnbjørnene er overrepresentert, så hva gjør så alle bamsene som gjenstår når de skal gå i hi? Jo, de tar den late løsningen, og velger et såkalt åpent hi. Denne typen hi er den enkleste løsningen, og kan være så enkelt som å legge seg under et mellomstort grantre, og la snøen legge seg over. Alternativt kan de legge seg under en stor rot, lage seg et slags rede av kvister og sånt, eller legge seg under en annen lignende struktur som en sammenfalt hytte. Da blir de rett og slett snødd inne, og kan ligge der i vintersøvnen sin frem til våren igjen. Til sammen registrerte forskere at omtrent 20 % av alle bamser la seg til å sove i slike åpne hi, mens kun et par prosent av binnene gjorde det.

Grunnen til ulikheten her skyldes trolig at binner er mer avhengig av tett isolering enn bamser, da det er viktigere for binnene å beholde så mye fett som mulig. Hunnbjørnene trenger nemlig alt ekstra fett for å omgjøre til melk for bjørnungene de føder i løpet av vinteren, og kan ikke la det gå til spille ved å velge en enkel løsning med hiet.

Selv om slike åpne hi ikke gir god nok isolering for binnene, er det likevel et godt hi som fungerer veldig fint for mange bamser. Snø isolerer jo veldig godt, og hi hvor de er snødd inne fungerer nesten som en slags iglo som bevarer på varmen fra bjørnen. De har rett og slett ikke behov for et bedre hi, så hvorfor ikke bare ta det første og beste de kommer over?

Bjørner i åpne hi sover kortest

Når forskere har målt hvor lenge bjørner ligger i hi er det flere ting som påvirker lengden, og valg av hi hadde mye å si. Bjørner som la seg til å sove i åpne hi hadde nemlig gjennomsnittlig 26 dager kortere vintersøvn enn bjørner som valgte de andre hiløsningene, så det var tydelig at denne typen hi ga dårligere søvnforhold.

Den andre store tingen som påvirker hvor lenge bjørner ligger i vintersøvn i løpet av vinteren er hvor langt nord i landet man er. Hovedgrunnen til at de ligger i hi er jo fordi det er vanskelig for bjørner å skaffe nok mat på vinteren, så det gir mening at bjørner lenger nord må ligge i vintersøvn lenger enn bjørner lenger sør hvor snøen ligger i kortere perioder.

I nabolandet vårt har de forsket på hvor mye lenger bjørnene lenger nord ligger i vintersøvn ved å sammenligne antall dager for bjørner i Dalarna (omtrent 61°N) med bjørner i Norbotten (67°N). Her var resultatet veldig tydelig; binnene i de nordlige områdene brukte gjennomsnittlig 37 ekstra dager i hiet, mens bamsene lå hele 45 ekstra dager i hiet sammenlignet med gruppen i sør.

Nå kan jo selvsagt ikke bjørner lese av GPS-koordinater for å finne ut av når de skal gå i hi, men trolig bruker de snø og temperatur som en indikasjon på når det er på tide å legge seg til å sove for året.

Valg av hi påvirker ikke kondisjonen til bjørnen

Til tross for at noen typer hi trolig isolerer mye bedre enn andre, fant ikke forskere noen betydelig forskjell i vekt hos bjørnene som bruke ulike typer hi. Alderen til bjørnene så heller ikke ut til å ha noen sammenheng med hvilken type hi de valgte å bruke. Det er altså kun kjønnet til bjørnen som ser ut til å ha noe å si for hvilken type hi de velger.

Det er ikke bare enkelt å lage seg et godt hi

Det er ikke alltid enkelt for bjørner å lage seg et godt hi, men det er ekstremt viktig – spesielt for binnene som skal føde unger i løpet av vinteren. Et godt bjørnehi bør ikke være større enn det absolutt trenger å være, for ekstra plass betyr mer luft som må varmes opp. Et bjørnehi bør nemlig ikke være større enn det absolutt trenger å være, men det er ikke alltid like enkelt for bjørnene å få til.

En studie fra Shotaro Shiratsuru mfl. (2020) så på hvilke faktorer som kunne brukes for å forutsi hvilke bjørner som var i stand til å lage seg et godt hi. Ikke overraskende hadde større bjørner større hi, men når man tok dette i betraktning så man likevel at det var én tydelig faktor som avgjøre hvor godt hi de lagde. Det viste seg nemlig at eldre bjørnen var, jo større var sannsynligheten for at den lagde et hi som ikke var unødvendig stort.

Dette tyder på at det er en slags læringsprosess for bjørnen, og at ungbjørner kan slite litt med å lage hiene perfekte. Når de blir eldre har de rett og slett prøvd flere ganger, og kanskje lært hva som fungerer bra, og lager deretter hi som passer bedre i forhold til kroppsstørrelsen deres.

Kilder og videre lesning

• Manchi, S., & Swenson, J. E. (2005). Denning behaviour of Scandinavian brown bears Ursus arctos. Wildlife biology, 11(2), 123-132.
• Shiratsuru, S., Friebe, A., Swenson, J. E., & Zedrosser, A. (2020). Room without a view—Den excavation in relation to body size in brown bears. Ecology and Evolution, 10(15), 8044-8054.