Naturvernettertanke

Vi har i dag tre Besøkssenter rovdyr; Bjørneparken i Flå i Buskerud, Besøkssenter rovdyr Bardu som ligger sammen med Polar Park Rovdyrsenter i Troms og Besøkssenter rovdyr Namsskogan som ligger samlokalisert med Namsskogan familiepark.  Alle en felles oppgave. Dette målet er  å dempe konflikter rundt rovdyr i tillegg til å informere om alle sider ved å ha rovdyr i Norge.  

Natur- og miljøvern

De store rovdyrene var helt eller delvis borte i flere generasjoner, og nå kjenner mange seg usikre på om de tør fortsette å bruke sine foretrukne turområder med samme helsebringende glede som før?

Miljøbevegelsen i Norge vokste fram på 1960-tallet, og noen vil minnes en banebrytende bok om Den tause våren. Miljødepartementet ble opprettet i 1972 og bærer i dag navnet Klima- og Miljødepartementet. Norge har i perioder hatt en tydelig rolle i internasjonalt natur- og miljøvernarbeid, og mange ser prosessen med å gjeninnføre store rovdyr i norsk utmark som et resultat av et økende nasjonalt og internasjonalt engasjement for å bevare natur og naturverdier. 

 

Biologisk mangfold

Samtidig har tidene endret seg, og med tiders gang kom det gradvis nye lover og forordninger. I diskusjoner om rovdyr er det blitt vanlig å vise til at Norge har signert og forpliktet seg etter flere internasjonale avtaler. De konvensjoner som blir holdt fram, sikter velment mot lokal og global bevaring av biologisk mangfold. Det blir videre vist til at et kunnskapsbasert samfunns- og vitenskapssyn har vunnet fram. Dette medfører også at generasjoner av «bygdefolks» erfarte eller tradisjonsoverførte løsninger med arter som gaupe og jerv blir trukket i tvil – og helst underkjent litt over tid. Slikt nører nødvendigvis også til kiv og strid, som samlet og i sum munner ut i det alvorstunge og omfattende underlag som Stortinget tuftet sitt rovviltforlik på i 2011. Stortingspartiene så seg – alle som en – nødt til å søke en løsning, og det politiske målet favner i dag et tosidig ønske om å bevare både de utsatte beitenæringene, men også bestander av store rovdyr.

Denne siste delen av målet kan betraktes som et resultat av den internasjonale miljø- og naturbevegelsens arbeid. Alle ansvarlige politiske parti foreskriver etter hvert en vilje til vern om natur og miljøverdier i sine program. Alle partiers talsmenn og kvinner vil med stor styrke hevde at deres løsninger for natur- og miljøvern er basert på en økologisk helhetstenkning. Målet er å hegne om det store mangfold og at beslutninger må være tuftet på moderne kunnskap om artenes livsbetingelser og komplekse samspill.

Definisjoner og refleksjon

Naturvern er en betydelig del av miljøvernet. Naturvern omfatter vern av naturen og naturressursene mot overdrevne eller unødige menneskelige inngrep. Dette for å sikre det biologiske mangfoldet – og dermed framtiden for planter, dyr og mennesker. Naturvern gjennomføres gjennom å opprette områder med ulik vernestatus, gjerne kalt områdevern eller verneområder. Verdens naturvernunion (IUCN) har som mål at alle land skal verne minst 15 prosent av alle naturtyper – til beste for de tilhørende arter av planter, dyr, fugler og tilhørende organismer…

Hovedsiktemål

Natur- og miljøvern har som hovedsiktemål å ta vare på naturen som menneskene og andre levende vesen og organismers miljø. Dette for å opprettholde det biologiske eksistensgrunnlaget på jorden. Natur – og miljøvern kan gjerne deles i tre hoveddeler: 1) Bevaring og fremsynt utnyttelse av naturen og naturressursene. Dette for på lang sikt å sikre den primærproduksjon som menneskene – og alt annet liv – er avhengig av. Det er videre sentralt å unngå rovdrift på såkalte «lagerressurser», så som mineraler, metaller og olje. 2) Sikring av naturområder og naturforekomster for forskning, undervisning og rekreasjon. 3) Vern av kulturlandskap og nærmiljø av estetiske grunner og som trivselsfaktor.

En størrelse som avdøde økofilosof og professor Arne Ness uttalte en gang til NRK at han vurderte det som viktigere å sikre videre eksistens for mange bygdesamfunn ute i naturen, enn det var å sikre enkeltarter av store rovdyr. Ness mer enn antydet at så snart en lokalbefolkning tapte eierforhold og engasjement for sine heimefjell og utmark, var det også et betydelig tap for naturvernet.

Nasjonalpark

En nasjonalpark er et større, sammenhengende naturområde som er fredet mot menneskelige inngrep egnet til å endre naturforholdene. Verdens første nasjonalpark – Yellowstone – ble opprettet i Wyoming, USA, i 1872. Andre tidlige nasjonalparker ble opprettet i bl.a. Australia (1879), Singapore (1883) og Canada (1887). Tenkningen rundt nasjonalparker fikk sitt politiske gjennombrudd i Europa først på 1900-tallet. Sverige fikk sin første nasjonalpark i 1909, mens Rondane ble Norges første nasjonalpark i 1962. Året etter ble Børgefjell i Nord-Trøndelag og Nordland fylker fredet som nasjonalpark av Kongen i statsråd.