Hvem bestemmer hva

Stortinget vedtar lover og fatter de beslutninger som danner grunnlag for departementet og Miljødirektoratets nasjonale arbeid med å forvalte rovvilt i Norge

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet er overordnet myndighet for all viltforvaltning, og styrer forvaltningen gjennom budsjett, lovverk og langtidsplanlegging. Departementet videreformidler regjeringens politikk og følger opp satsningsområder innenfor rovviltpolitikken og de føringer regjeringen har lagt. Departementet oppnevner rovviltnemndas medlemmer og er klageinstans på vedtak fattet av nemndene.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet er fagdirektorat og den sentrale faginstansen innenfor viltforvaltning. Direktoratet har ansvar for rovviltforvaltningen på nasjonalt nivå. Dette innebærer blant annet saksbehandling av saker etter naturmangfoldloven og viltloven, innhenting av kunnskap gjennom finansiering av forskningsprosjekter og formidling av kunnskap og informasjon. Direktoratet er også klageinstans på vedtak fattet av fylkesmennene. Direktoratet er rådgivende organ for Klima- og miljødepartementet.

De regionale rovviltnemdene

Landet er delt inn i åtte forvaltningsregioner for rovvilt. (Se kart under.) Regionene forvaltes av regionale rovviltnemndene, oppnevnt av Klima- og miljødepartementet. Rovviltnemnder i de ulike regionene har ansvaret for rovviltforvaltningen innenfor sin region når bestandsmål er oppnådd.

Nemndene utarbeider en regional forvaltningsplan for rovvilt, og har ansvaret for prioritering av forebyggende og konfliktdempende virkemidler, samt ansvaret for de ulike jakt- og fellingsregimer for rovvilt i regionen. Rovviltnemndene består av 5-6 medlemmer, som oppnevnes av departementet etter forslag fra de fylkeskommunene som er berørt. For region 5, 6, 7 og 8 – se eget kart – oppnevnes det i tillegg representanter fra Sametinget. Fylkesmennene fungerer som faglige rådgivere og sekretariatet for rovviltnemndene i hver region.

forvaltningsregioner-2

 

 

Fylkesmennene

Fylkesmannen har viktige oppgaver i forvaltningen av de store rovdyrene innen hvert fylke. Det er fylkesmannen som tildeler midler til forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT).

Fylkesmannen har ansvar for skadefelling, kvote- og lisensfelling.

Fylkesmannen står for forvaltningen av kongeørn, og avgjør eventuell skadefelling av gaupe, jerv, ulv og bjørn innenfor tildelt kvote fra rovviltnemnda. Innenfor hver av de åtte forvaltningsregionene har Miljødirektoratet plukket ut ett fylkesmannsembete som er sekretariat for den enkelte rovviltnemnd. Sekretariatet skal drifte rovviltnemnden og ha en faglig rådgivingsfunksjon overfor denne. Fylkesmannen behandler søknader om båsfangst av jerv og gaupe og søknader om erstatning for skade på bufe forvoldt av fredet rovvilt.

Statens Naturoppsyn

Statens naturoppsyn (SNO) er en avdeling hos Miljødirektoratet. SNO utfører det praktiske arbeidet i felt og har lokalkontor spredt over hele landet. Naturoppsynets rovviltseksjon arbeider blant annet med å bistå dyreeiere med dokumentasjon av rovviltskader på husdyr og tamrein. Seksjonen arbeider også med å forebygge og hindre miljøkriminalitet rettet mot store rovdyr, overvåke bestandene og gjennomføre tiltak etter vedtak gitt av sentral viltmyndighet. SNO har lokale rovviltkontakter over hele landet.

bilde2

Mattilsynet

Mattilsynet fører tilsyn med om regelverk for dyrevelferd og dyrehelse blir overholdt. I en del tilfeller berører dette ansvaret også ville dyr – bl.a. ved å avslutte og forebygge dyrelidelser. Rovdyrkonfliktens dyreetiske diskusjon – om husdyr kan slippes på beite i områder med store rovdyr – berører med andre ord Mattilsynets ansvarsområder. Sammen med Miljødirektoratet (MD) og Veterinærinstituttet (VI) kartlegger og overvåker Mattilsynet dyrehelsetilstanden hos ville dyr.