Hva er forskjellen på kvotejakt og lisensfelling?

Skadefelling, kvotejakt og lisensfelling er begreper som ofte brukes i media. Men hva betyr de og hva er forskjellen på dem? Siden rovdyrbestandene i Norge reguleres gjennom jakt er det viktig å kunne skille mellom begrepene skadefelling, kvote- og lisensjakt. På grunnlag av Stortingets rovviltforlik fra 2011 er det satt mål for hvor store bestander Norge skal ha av enkelte arter rovvilt. Når bestandsmålet er nådd, kan det åpnes for uttak ved jakt. I tillegg kan rovvilt som gjør skade, felles etter bestemte regler.

Kvotejakt og lisensfelling

Kvotejakt er ordinær jakt med hjemmel i § 9 Viltloven. Lovens formål er å forvalte viltet og dets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes. Mens lisensfelling har hjemmel i § 18 i Naturmangfoldloven. Her gis det hjemmel for uttak av vilt for b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, eller c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning.

Jaktformene er ellers; kvoter satt av offentlige myndighet og reguleres med jakttider. Ved lisensjakt må man også registrere seg som Lisensjegere i Brønnøysundregistret. Hovedforskjellen er altså at kvotejakt er ordinær jakt med hensikt i å høste mens lisensjakt er ment  som skadeforebygging.

Ulv, bjørn, jerv og gaupe regnes som storvilt, og du må derfor avlegge skyteprøve for storviltjegere dersom du skal jakte med rifle. Det er også tillatt å jakte på gaupe og jerv med hagle.

Gaupe er så langt eneste av de aktuelle rovviltartene som det er åpnet for kvotejakt på. Jakttiden er fra og med 1. februar – til og med 31. mars. Det er kun tillatt å jakte i områder hvor rovviltnemndene eller Miljødirektoratet har fastsatt kvote. I noen områder er det tillatt kvotefri jakt på gaupe. Rovviltnemndene kan fastsette kortere jakttid, dersom særlige forhold tilsier det. Under kvotejakt på gaupe gjelder alle de samme regler som for annen jakt. Gaupe er definert som storvilt, og du må derfor avlegge skyteprøve for storviltjegere dersom du skal jakte gaupe med rifle. Det er også tillatt å jakte på gaupe med hagle. Aldersgrense for jakt på gaupe er 18 år.

Fellingsperiode

Rovviltart  Fellingsperiode
Jerv  10. september til og med 15. februar
Bjørn  21. august til og med 15. oktober
Ulv – innenfor forvaltningsområdet
for ynglende ulv
 1. januar til og med 15. februar
Ulv – utenfor forvaltningsområdet
for ynglende ulv
 1. oktober til og med 31. mars

 

Gaupe – (kvotejakt) 1.februar til og med 31.mars
Kvotejakt
Foto: Bendik Øveraas Hassel

 

Skadefelling

Skadefelling er rettet mot enkeltindivider av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn. Målet er å stanse skader på bufe eller tamrein. Skadefelling er hjemlet i naturmangfoldlovens § 18, punkt b. Lovparagrafen hjemler også skadefelling av kongeørn, men kongeørn er omfattet av ytterligere strengere bestemmelser enn de øvrige artene.

Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. Bestandsstørrelser skal imidlertid reguleres ved kvotejakt eller ved lisensfelling. Tillatelse til skadefelling kan kun gis innenfor den kvote og den områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Miljødirektoratet har satt. Myndighetene kan fatte vedtak om skadefelling uavhengig av grunneiers enerett til å utstede jaktkort mv.

Dødsårsaken hos rovdyr

For avgang av rovviltarter fordelt på jaktår se SSB sine hjemmesider. I Rovbase innsynsløsning kan du også få oversikt over dødsårsaker med geografisk fordeling for de ulike rovviltartene

binary-276280-88012