Hvem bestemmer hva

Skrevet av Nicklas Iversen | Sist endret 23. november 2020

Rovviltforvaltning og annen viltforvaltning i Norge er desentralisert med ulike aktører som har ansvar for ulike oppgaver. Forvaltningen er basert på at den skal styres så lokalt som mulig, men det hele er basert på vedtak og lovbestemmelser fra aktører høyere opp i systemet.

Foto: Roger Brendhagen.

Klima- og miljødepartementet er den aktøren som står øverst på pyramiden, og har alt overordnet ansvar for rovviltforvaltning og annen type viltforvaltning. I praksis styrer de dette ved å gjennomføre vedtak fra Stortinget og regjeringa i form av budsjett og endring av lovverk. Klima- og miljødepartementet er et organ som skal tenke over rovviltforvaltningen på et stort og langsiktig plan.

Miljødirektoratet er det overordnede organet som er fagansvarlig for rovviltforvaltning, og for all annen viltforvaltning i Norge. I praksis fungerer Miljødirektoratet som et rådgivende organ for Klima- og miljødepartementet, og styrer mye av det praktiske når det kommer til viltforvaltning via saksbehandling. Det vil si at det er Miljødirektoratet som er ansvarlig for å dele ut finansiering av forskning, er ansvarlig for å drive formidling, er klageinstans dersom noen klager på vedtak som er fattet av statsforvalteren, og lignende saksbehandlingsoppgaver.

SONY DSC

Mye av den praktiske forvaltningen styres av de regionale rovviltnemdene. Dette er en gruppe på 5- 6 mennesker som oppnevnes at Klima- og miljødepartementet, og hver rovviltnemd har ansvar for rovviltforvaltning i én av de åtte rovviltregionene. I de nordligste regionene er også representanter fra Sametinget inkludert.

De regionale rovviltnemdene har ansvar for å utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt basert på nasjonale retningslinjer for bestandsmål. De har også ansvaret for prioritering av konfliktdempende og forebyggende virkemidler.

Foto: Arne Nævra.

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) har en stor oppgave når det kommer til rovviltforvaltning, og har dessuten det praktiske ansvaret for å organisere skadefelling, kvotejakt og lisensfelling i fylket sitt. Statsforvalteren har dessuten ansvar for å dele ut midler til forebyggende- og konfliktdempende tiltak rundt rovviltforvaltningen, og behandle søknader om erstatning for tap av husdyr og tamrein.

SNO (Statens naturoppsyn) er en gruppe under Miljødirektoratet som fungerer som feltapparatet deres. Disse gjør mer av det praktiske arbeidet, som å reise ut til bønder som mistenker tap av husdyr til rovvilt for å dokumentere skader, eller drar ut for å sjekke opplysninger om observasjoner av rovvilt i et område. Det er som oftest SNO privatpersoner kommer i kontakt med dersom de har problemer eller opplysninger om rovvilt. SNO har lokale kontakter over hele Norge, og hver region har én eller flere rovviltkontakter de kan ta kontakt med om det trengs.

Kommunen har ikke all verdens med ansvar innenfor rovviltforvaltningen, men er ansvarlig for å administrere skadefellingslag i kommunen.

Mattilsynet har også en rolle i rovviltforvaltningen ved at de er ansvarlige for at dyrevelferden blir tatt hensyn til. 

Skrevet av Nicklas Iversen.