Lov om Udryddelse af Rovdyr og Fredning af andet Vildt fra 1845

Jaktloven fra 1845

I «Lov om Udryddelse af Rovdyr og Fredning af andet Vildt» fra 1845 stod det at rovdyrene, inkludert hubro, jaktfalk og havørn skulle utryddes. Hvorfor ønsket man egentlig å utrydde disse artene i 1845?  Og hvilke konsekvenser fikk loven for dagens  rovviltproblematikk?

Loven kom i en periode hvor landet var i stor endring. Mellom 1815 og 1875 ble antallet nordmenn mer enn fordoblet. Dette var midt i unionstiden og landet var inne i den verste økonomiske depresjon Norge har opplevd. Mange av matviltbestandene var nesten rasert og det var kun elg, hjort og villrein som var regulert av jaktlover. Alt annet vilt var det fri jakt på, året rundt.

Lovens far, var Halvor Heyerdahl Rasch. Han var naturforsker, en av sin tids dyktigste jegere og sterkt kritisk til datidens jaktpolitikk. Kombinasjonen av uthogging av skogen og en nærmest ubegrenset frihet vedrørende alt som hadde med jakt å gjøre, at hadde resultert i at mange viltarter var blitt sjeldene i mange områder.

Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt
Kilde: Oslo Museum

«..anseet sig berettiget til at dræbe og fange Vildtet til enhver Tid, og paa hvad Maade han bedst vidste og kunde, eller med andre Ord, han har været et komplet Rovdyr». er ordene Rasch bruker for å beskrive situasjonen. Det var ingen tvil om at det var på høy tid men en ny jaktlov.

Den nye jaktloven inneholdt to momenter:

1) Innføringen av faste fredingstider for en rekke matviltarter, inkludert småvilt, samt at beveren skulle totalfredes i 10 år.

2) At bjørn, ulv, gaupe, jerv, havørn, kongeørn, hønsehauk og hubro skulle bli forsøkt utryddet ved hjelp av en skuddpremieordning.

Før vi går videre må det raskt påpekes at skuddpremier for ulv og bjørn ikke var noen nyhet i 1845. Allerede i en forordning fra 1730 ble det besluttet at det skulle utbetales premie for felt ulv. Fra 1733 ble det også innført premie for bjørn.20

Skavhaug, Svein (1996) Historiske tilbakeblikk på vilt- og fiskeforvaltningen i Norge. Direktoratet for naturforvaltning).

Jaktloven fra 1845 representerte allikevel noe nytt. Først og fremst omfattet den langt flere dyrearter, både av de som skulle utryddes og av de som skulle fredes deler av året. Fellingsvederlagene for ulv og bjørn ble også forhøyet.

Gode argumenter for å fjerne rovdyrene

Men, hvorfor skulle rovdyrene utryddes? Argumentene var som følgende:

  • Hvis vi fjernet rovdyrene fra naturen, ville det bli mer byttedyr igjen for mennesker å jakte på.
  • Rovdyrenes skinn og pelsene ville gi gode inntekter for jegerne.
  • Rovdyrjakt var en måte å trene unge menn til å bli soldater. Om jakt i sin alminnelighet var god krigertrening for befolkningen, var rovdyrjakt spesielt effektivt. Denne sikkerhetspolitiske vinklingen ved rovviltjakten ble understreket flere steder i lovforslaget.
  • Den største fordelen med utryddelsen ville være for bøndene som hadde husdyr, for også da forårsaket rovdyrene enorme tap for bøndene som hadde dyr på beite.

Norsk Jæger- og Fiskerforening spilte en viktig rolle i utførelse av loven. Foreningens tidsskrift informerte jegere om effektive metoder i jakten på rovvilt. Foreningen sendte også eksperter rundt omkring i Norge for å utdanne jegere i effektiv rovviltjakt.

Men den gang som da fantes det organisasjoner som skulle sikre dyrenes rettigheter, og foreningen «Dyrenes Beskyttelse hadde følgende uttalelse til loven: «rovviltet burde utryddes som følge av den smerten og «torturen» de, som bytteetere, tilførte andre dyrearter.

Så, alt i alt var alle meget fornøyd med den nye jaktloven.

Jaktstatistikk store rovdyr
Jaktstatistikk store rovdyr. ssb.no

En stor suksess

Allerede i 1846, første registrering etter lovens innføring, ble det oppført felt: 219 bjørn, 238 ulv, 104 gaupe, 81 jerv, 1055 ørn, 154 hubro og 249 hønsehauk. Og antallene bare økte fram til midten av 1860-årene, da de begynte å gå nedover. Men man skal ta disse tallene med en klype salt. De høye skuddpremiene var fristende, og det var nok omfattende svindel med utbetalingene av disse.

Rovdyrkrigen ble opptrappet i 1899 utryddingslisten ble utvidet med mår, oter, fiskeørn, spurvehauk og jaktfalk.

I denne perioden hadde man et helt annet forhold til naturen, rådende oppfatningen blant den tids vitenskapsmenn og naturforskere var at naturen var blitt skapt for menneskets skyld. Selve årsaken til at de nevnte rovviltartene eksisterte, ifølge Rasch, var at de skulle holde bestandene av matnyttig (for mennesket) vilt innenfor visse rammer. Der mennesket selv kunne gjøre denne jobben, var ikke disse artene lenger nødvendige, men skadelige, og det var menneskets rett og plikt å fjerne dem.

Gradvis avvikling

Rovviltkrigen sluttet ikke brått i Norge, men ble gradvis avviklet. Både fagkunnskapen om naturen og rovviltet og fagfolkenes holdninger endret seg. I 1973 ble bjørnen  totalfredet i Norge. For gaupe ble ikke den statlige skuddpremieordningen avviklet før i 1980 og i 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge. Jerv ble fredet i hele landet i 1982. Ulv ble varig fredet i 1973. Havørn og kongeørn ble fredet i Norge i 1968. Hubro ble fredet i Norge i 1971. .Hønsehauk har vært totalfredet, med noen lokale unntak, siden 1971.

Men for de åtte opprinnelige artene fra jaktloven av 1845 – bjørn, ulv, gaupe, jerv, kongeørn, havørn, hubro og hønsehauk – fikk skuddpremieordningene store konsekvenser. Det opprinnelige målet var å utrydde dem, men det lyktes ikke. Det lyktes derimot nesten. Og flere av dem er fortsatt truede.

 

Kilder:

Richardsen, Karl Martin. Den store rovviltkrigen : en undersøkelse av Lov om Udrydding af Rovdyr og om Freding af Andet Vildt (1845). Munin mai-2012. Tilgjengelig fra: http://hdl.handle.net/10037/4287. [Lest. 17.januar 2017].

Bjørnstad, Lasse. Da politikerne ville utrydde rovdyrene. forskning.no 26.5.2016 Tilgjengelig fra: http://forskning.no/2015/05/da-politikerne-ville-utrydde-de-store-norske-rovdyrene- [Lest 12.januar 2017].

 

 

Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Avis [Internett], dato. Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].