Dåhjort

Dåhjort er det sjeldneste hjortedyret vi har her i Norge, og det folk er minst kjent med. Den er mye større enn rådyr, men litt mindre enn hjort, og finnes kun på noen få plasser på Østlandet. 

Man kan enkelt skille dåhjort fra de andre hjortedyrene ved at dåhjort har små, lyse flekker langs siden av dyret. Den har også som oftest en lang hvit stripe langs buken, noe som er svært kontrastfylt mot den brune eller lyserøde pelsen. 

Dåhjort har en mye større variasjon i utseende enn de andre hjortedyrene, så noen individer kan være stappfulle av kritthvite prikker, mens andre nesten ikke har dem i det hele tatt. 

I tillegg til å kun finnes på små områder på Østlandet er dåhjorten veldig sjenert, og har fort for å løpe vekk om den ser mennesker eller rovdyr. Det er derfor ikke vanlig å møte på dåhjort selv i områder hvor den holder til. 

Foto: Marek Szczepanek med CC BY-SA 4.0-lisens.

Dåhjort finnes kun i små deler av Norge, og i dag finner vi kun ville populasjoner i Østfoldtraktene på østsiden av Glomma. 

Artsdatabanken vurderte tidligere dåhjorten til å være klassifisert som høy risiko på Norsk svartliste, men har siden nedgradert den til å være lav risiko på bakgrunn av at den egentlig ikke sprer seg veldig langt, og har heller ingen kjent effekt på økosystemet. 

Det er derfor grunn til å tro at dåhjort stort sett kommer til å holde seg rundt Østfoldtraktene i fremtiden også. 

På sommeren foretrekker dåhjorten å holde seg til åpne kulturlandskap, mens den trekker innover i skogen på vinterhalvåret. 

Foto: Stian Holmen. 

Dåhjorten spiser for det meste gress og blader om sommeren, men må spise nøtter, bær og bark den får tak i når vinteren kommer. Den foretrekker å beite tidlig på morgen og på kvelden i skumringen. 

Foto: Stian Holmen. 

Det er lett å se forskjell på pelsen til dåhjort og andre hjortedyr, da dåhjorten har mye vakrere og mer interessant mønster i pelsen. Dette kommer som en følge av at dåhjorten i Norge stammer fra oppdrettsanlegg hvor sterke fargemønstere ikke fører til større sjanse for at dyret blir tatt av et rovdyr. 

I naturen vil slike kontrastfylte markeringer nemlig føre til at den er mer synlig for rovdyr som ulv og gaupe, og dyrene med mindre synlig mønster vil ha større sjanse for å overleve. Over lang tid vil dette føre til at dyr med mer nøytral pels vil få flere avkom, og arten vil gradvis få et mindre kontrastfylt mønster. 

Foto: Stian Holmen. 

Tekst: Nicklas Iversen, naturveileder på Besøkssenter rovdyr Flå.