Rødrev

Rødreven her i Norden er for det meste solitær. Altså lever den alene. Enkelte revepar kan dele hi, og samarbeide med oppdragelsen av valper flere år på rad. Selv om et revepar kan holde sammen over lengre tid er de ikke monogame.  Begge kjønn kan parre seg med flere andre.

Rødreven​ markerer et leveområde, som den forsvarer mot inntrengere av samme kjønn, spesielt i parringstiden. Dette området kalles et revir.  

Parringstiden er om vinteren, og varierer fra sør til nord. I Sør-Norge kan den starte allerede i desember, men vanligst er i perioden februar- mars. Under denne tiden vil revene rope på hverandre med hese bjeff. Lyden høres slik ut: 

Etter et par måneder vil hunnreven, eller tispa  som det heter, føde valper. Dette skjer i hiet som hun har gravd ut. Hun får vanligvis 4 – 6 valper i kullet, men noen ganger kan revemor få over ti unger! Hannreven vil hjelpe til med oppfostring av valper hos den tispa han deler hi med. Siden rever parrer seg litt om hverandre, betyr det at disse valpene ikke nødvendigvis er hans.

Valpene lever med moren i og rundt  hiet i tre – fire måneder, før de flytter hjemmefra. Da må de finne seg et eget leveområde.

Rødreven lever rundt tre til fem år i naturen. De blir altså ikke spesielt gamle. 

Rødreven er svært allsidig i matveien, selv om den er et rovdyr. Egg, biller, mark og bær er fin mat. Men først og fremst er rødreven en musejeger.  Reven har tilpasset seg å leve i kulturlandskapet blant oss mennesker. Både fordi vi sprer rundt oss med søppel og matrester – men også fordi mus og smågnagere trives godt rundt oss. 

Rødreven har en helt spesiell måte å jakte mus på. Den vil bruke den gode hørselen sin for å lytte etter mus i ganger i gresset eller snøen. Så vil reven hoppe høyt opp i været og stupe ned mot bakken. Målet med denne øvelsen er å klemme sammen gangene til musa med labbene, slik at musa blir fanget. Greier rødreven det, er det ingen sak å få tak i musa.  

Rødreven kan også spise en del rådyrkillinger og hareunger som ligger i gresset. Disse ligger bare og “trykker”, altså at de gjemmer seg og satser på at kamuflasjen holder dem skjult. Reven har god luktesans, og kan finne disse uten å se dem. Når hare og rådyr er voksne er de som regel for raske for reven. Da må det spesielle forhold til, som vinterføre med mye snø. Da har det skjedd at reven har fått fatt i voksne rådyr også. 

Rødreven kan også forsyne seg av husdyr. De fleste har nok hørt om at rødreven kan ta høner, men også kaniner og små lam kan tas av reven.  

Vi finner rødrev i alle landsdeler og de fleste naturtyper. Den trives spesielt godt i nærheten av oss mennesker, hvor vi har våre gårder og hager. Her er det gjerne mye mat for reven å finne. ​

Rødreven har til og med begynt å holde til i fjellet. Dette er også på grunn av oss mennesker. Vi har gjort det lettere for reven i fjellet både direkte og indirekte. Direkte fordi vi brøyter veier opp til fjellet som leder til hyttefelt, skianlegg og annet – hvor reven kan finne matrester og søppel. Rødreven kan også finne mat under strømlinjene våre, siden mange fugler kolliderer med linjene og ligger døde på bakken under disse. 

Det blir lettere og lettere for rødreven i fjellet, siden vintrene i fjellet har blitt kortere og mildere på grunn av klimaendringene. Med andre ord har vår forurensning indirekte gjort det lettere for rødreven i fjellet.

I Norge har vi veldig mange rødrever. Gaupe, kongeørn og ulv kan drepe og spise rødrev. Men siden det ikke er så mange store rovdyr, og siden de ikke finnes over alt, så lever de fleste rødrevene i Norge ganske trygt. Vi mennesker har for det meste også sluttet å jakte på rødreven, siden pelsen ikke har noen verdi lenger. Dette har gjort at det har blitt veldig mange rev.  Dette skaper igjen problemer for skogsfugl, hare og rådyr – siden flere egg, kyllinger og unger blir spist av reven. Til og med fjellreven har fått trøbbel på grunn av rødreven. Totalt regner vi at vi har i underkant av 200 000 rødrev i Norge.

Når nye arter kommer inn i områder de tidligere ikke har eksistert, kan det by på problemer for de artene som allerede finnes der. De opprinnelige artene har rett og slett ikke utviklet ferdigheter til  å forsvare seg mot nye fiender. Slik er det også med fjellreven, nå som rødreven har begynt å ferdes i fjellet. 

​Rødreven kan drepe og spise den mye mindre fjellreven, men den største utfordringen for fjellreven er nok at rødreven tar over hiplassene. Fjellrever har nemlig hi som blir brukt gjennom generasjoner. De har mange ganger og innganger, og kan huse et stort antall fjellrever. Gode hiplasser er mangelvare i fjellet. Om et fjellrevhi forsvinner kan det derfor bety slutten for fjellrev i det fjellområdet.